Forsvarssmekkanismer er ubevisste psykologiske strategier som beskytter mot angst, indre konflikt og trusler mot selvverdien. Først beskrevet av Freud, utvidet av Anna Freud og senere teoretikere (Vaillant, Kernberg).
Utviklingsmessige røtter
- Barndom: Primitive forsvar (fornektelse, projeksjon, splitting) dukker opp tidlig.
- Ungdomstid: Modnere forsvar (intellektualisering, rasjonalisering) utvikles.
- Voksenliv: Nevrotiske (undertrykking, forskyvning) og modne (sublimering, humor, undertrykking) forsvar dominerer ved sunn funksjon.
- Traume/miljø: Negative erfaringer kan fijere primitive forsvar.
Vaillants hierarki (Modenhetskontinuum)
| Nivå | Forsvar | Tilpasningsevne |
| Psykotisk | Fornektelse, forvrenging, delusjonell projeksjon | Maladaptiv |
| Umoden | Utførelse, passiv aggressjon, projeksjon, splitting | Maladaptiv |
| Nevrotisk | Undertrykking, forskyvning, reaksjonsdannelse, intellektualisering | Moderat adaptiv |
| Moden | Sublimering, humor, undertrykking, antispasjon, altruisme | Høyt adaptiv |
Vanlige eksempler
- Undertrykking: Ubevisst glemmer en traumatisk erindring.
- Projeksjon: Tilskriver egne uakseptable følelser til andre.
- Forskyvning: Omdirigerer emosjon til sikrere mål (f.eks. sparke hunden etter en dårlig dag).
- Rasjonalisering: Skaper logiske unnskyldninger for atferd drevet av følelse.
- Sublimering: Kanaliserer impulser til samfunnsverdifulle aktiviteter (kunst, arbeid).
Klinisk relevans
- Stiv overbruk fører til relasjonelle problemer og symptomdannelse.
- Terapi (psykodynamisk, KBT) øker bevissthet og fleksibilitet.
- Mål: Skifte fra maladaptive til modne forsvar.
Forsvar er universelle; spørsmålet er fleksibilitet og tilpasningsevne.