Helse og Sykdom
1. Signalendringer: Spinalkreft kan endre den normale signalintensiteten til vev på MR-bilder. Tumorøse lesjoner kan vises:
- Hypointense (mørkere) på T1-vektede bilder og hyperintense (lysere) på T2-vektede bilder:Dette ses ofte med solide svulster som meningeom eller schwannom.
- Hyperintens på både T1- og T2-vektede bilder:Dette kan observeres ved visse typer aggressive svulster, som høygradige gliomer eller metastatiske lesjoner.
2. Masseeffekt: Spinal svulster kan okkupere plass i ryggmargen, noe som fører til kompresjon av ryggmargen eller nerverøttene. Denne kompresjonen kan føre til forstørrelse eller forvrengning av de berørte ryggradsstrukturene.
3. Kontrastforbedring: Når et kontrastmiddel (gadolinium) administreres under MR, viser spinale svulster ofte forbedring. Omfanget og mønsteret av forbedring kan gi informasjon om svulstens vaskularitet, cellularitet og aggressivitet.
4. Ødem: Kreftlesjoner kan føre til at omkringliggende vev hovner opp, noe som fører til økt væskeinnhold og ødem. Dette kan manifestere seg som hyperintense områder på T2-vektede bilder.
5. Beinforandringer: Noen ryggmargskreftformer, for eksempel myelomatose eller metastatiske lesjoner, kan involvere ryggvirvellegemene eller andre beinstrukturer i ryggraden. MR kan oppdage beinødeleggelse, marginfiltrasjon eller tilstedeværelse av patologiske frakturer.
6. Involvering av ryggmargen: Når ryggmargskreft påvirker ryggmargen direkte, kan det forstyrre den normale signalintensiteten og arkitekturen til ledningen. Dette kan manifestere seg som fokusområder med signalavvik eller hevelse i ledningens substans.
Ved å studere disse MR-funnene kan radiologer identifisere og karakterisere spinalkreft, skille dem fra andre tilstander og vurdere omfanget og forholdet til omkringliggende strukturer. MR er verdifull for å hjelpe diagnostisering, behandlingsplanlegging og overvåking av responsen på terapi hos personer med mistenkt eller kjent ryggmargskreft.