1. Fysisk undersøkelse:
- Legen kan utføre en fysisk undersøkelse for å se etter tegn på bukspyttkjertelproblemer, som magesmerter, ømhet eller en følbar masse i øvre venstre del av magen.
2. Blodprøver:
- Amylase og lipase:Forhøyede nivåer av disse enzymene i blodet kan indikere bukspyttkjertelbetennelse eller skade.
- Fullstendig blodtelling (CBC):Endringer i antall hvite blodlegemer og hemoglobinnivåer kan tyde på infeksjon eller betennelse.
- Leverfunksjonstester (LFTs):Unormale leverenzymnivåer kan noen ganger være assosiert med bukspyttkjertelproblemer.
- Glukose:Høye blodsukkernivåer kan tyde på diabetes mellitus, som kan skade bukspyttkjertelen over tid.
3. Avføringsprøver:
- Fecal Elastase-1:Denne testen måler mengden elastase-1, et enzym som produseres av bukspyttkjertelen, i avføringen. Lave nivåer kan tyde på bukspyttkjertelinsuffisiens.
4. Bildeteknikker:
- Abdominal ultralyd:Bruker lydbølger for å lage sanntidsbilder av bukspyttkjertelen og omkringliggende strukturer.
- Computertomografi (CT) skanning:Gir detaljerte tverrsnittsbilder av bukspyttkjertelen og omkringliggende organer.
- Magnetic Resonance Imaging (MRI) skanning:Tilbyr detaljerte 3D-bilder av bukspyttkjertelen og nærliggende vev.
- Magnetic Resonance Cholangiopancreatography (MRCP):En spesialisert MR-teknikk som gir bilder av bukspyttkjertelen og gallegangene.
- Endoskopisk ultralyd (EUS):Kombinerer endoskopi med ultralyd for å gi detaljerte bilder av bukspyttkjertelen og omkringliggende vev.
5. Endoskopiske prosedyrer:
- Endoskopisk retrograd kolangiopankreatografi (ERCP):Innebærer å sette inn et endoskop i galle- og bukspyttkjertelkanalene for å undersøke dem for abnormiteter og samle væske- eller vevsprøver.
6. Biopsi:
- I noen tilfeller kan det bli tatt en biopsi for å ta en liten vevsprøve fra bukspyttkjertelen for videre analyse og bekreftelse av skade.
Basert på resultatene av disse vurderingene kan en lege bestemme omfanget av bukspyttkjertelskade, identifisere eventuelle underliggende tilstander og anbefale passende behandling.