Helse og Sykdom
1. Hormonell regulering:
en. Cholecystokinin (CCK): CCK frigjøres fra tynntarmen som svar på tilstedeværelsen av fett og proteiner. Det stimulerer bukspyttkjertelen til å skille ut fordøyelsesenzymer, som lipaser, proteaser og amylaser, inn i tolvfingertarmen.
b. Sekretin: Sekretin skilles også ut fra tynntarmen som respons på tilstedeværelsen av sur kyme. Den stimulerer bukspyttkjertelen til å skille ut bikarbonatrik væske, som hjelper til med å nøytralisere surheten og skape en optimal pH for enzymaktivitet.
2. Neural regulering:
en. Vagal stimulering: Vagusnerven, en viktig parasympatisk nerve, spiller en avgjørende rolle i å regulere bukspyttkjertelsekresjonen. Ved stimulering frigjør vagusnerven acetylkolin, som utløser frigjøring av fordøyelsesenzymer og bikarbonat fra bukspyttkjertelen.
b. Enteroendokrine reflekser: Visse hormoner som produseres av enteroendokrine celler i mage-tarmkanalen, slik som gastrin og gastrisk inhibitorisk peptid (GIP), kan stimulere vagusnerven og indirekte påvirke bukspyttkjertelsekresjonen.
3. Neural-hormonale interaksjoner:
Det er et samspill mellom hormonelle og nevrale signaler for å regulere bukspyttkjertelsekresjonen. Hormonene CCK og sekretin kan forsterke effekten av vagal stimulering, mens visse nevrotransmittere, som somatostatin, kan hemme bukspyttkjertelsekresjonen.
4. Blodsukkerregulering:
Bukspyttkjertelen er også involvert i å regulere blodsukkernivået. Som svar på forhøyet blodsukker etter et måltid, frigjøres hormonet insulin fra betacellene i bukspyttkjertelen. Insulin fremmer opptak og utnyttelse av glukose av celler, noe som indirekte kan påvirke bukspyttkjertelsekresjonen.
Dette er de primære faktorene som får bukspyttkjertelen til å skille ut fordøyelsesenzymer og bikarbonat for å lette fordøyelsen og opprettholde optimale forhold i tynntarmen. De koordinerte handlingene til hormoner og nervebaner sikrer riktig sekresjon og regulering av bukspyttkjerteljuice.