Under en panendoskopi undersøkes den øvre fordøyelseskanalen ved hjelp av et fleksibelt rør kalt gastroskop, som er utstyrt med et lite kamera og lyskilde. Dette instrumentet settes inn gjennom munnen og føres inn i spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen (den første delen av tynntarmen). Gastroskopet gir mulighet for detaljert visualisering av innsiden av disse organene og identifisering av eventuelle abnormiteter eller tilstander som sår, betennelse eller svulster.
Etter at den øvre endoskopien er fullført, utføres koloskopidelen av prosedyren. Dette innebærer å sette inn et fleksibelt rør kalt et koloskop i endetarmen og føre det gjennom tykktarmen (tykktarmen). Kolonoskopet er utstyrt med et lignende kamera og lyskilde, som gjør det mulig å undersøke den indre slimhinnen i tykktarmen. Under koloskopien kan polypper (unormale vekster), divertikler (små poser i tykktarmen) eller områder med betennelse eller blødning identifiseres og evalueres.
Panendoskopi gir en omfattende visuell vurdering av fordøyelsessystemet, noe som gjør det mulig å oppdage og diagnostisere ulike tilstander som påvirker de øvre og nedre kanalene. Det brukes ofte i etterforskning og behandling av symptomer som magesmerter, vedvarende halsbrann, svelgevansker, uforklarlig vekttap eller en historie med gastrointestinale problemer. Panendoskopi spiller også en avgjørende rolle i screening og overvåking av tilstander som spiserørs-, mage- og tykktarmskreft.
Prosedyren utføres vanligvis under mild sedasjon for å sikre pasientens komfort og redusere eventuelt ubehag. Det anses generelt som en trygg og effektiv metode for å undersøke hele fordøyelsessystemet, og gir fordelen ved å kombinere to viktige prosedyrer i en enkelt undersøkelse.
Bukspyttkjertelkreft
Bukspyttkjertelkreft Forventet levealder
Hva er de tidlige symptomene på kreft i bukspyttkjertelen?
Om risikofaktorer for kreft i bukspyttkjertelen