Ved Parkinsons sykdom er dyskinesi ofte en bivirkning av langtidsbehandling med levodopa, den primære medisinen som brukes til å håndtere symptomer. Det manifesterer seg vanligvis som ufrivillige vridnings- eller vridningsbevegelser, spesielt når medisinens virkning avtar eller når dosen økes.
Ved Huntingtons sykdom er dyskinesi et fremtredende trekk ved tilstanden og kan involvere ufrivillige rykk, vridninger og flaksende bevegelser i lemmer, ansikt og bagasjerom. Disse bevegelsene kan bli mer uttalte og invalidiserende etter hvert som sykdommen utvikler seg.
Tardiv dyskinesi er en type dyskinesi som utvikler seg etter langvarig bruk av visse medisiner, spesielt antipsykotiske legemidler. Det er preget av ufrivillige, repeterende bevegelser av ansikt, munn og ekstremiteter, ofte med grimasering, leppe-smelling, tungefremspring og urolige hånd- eller benbevegelser.
Dystoni er en bevegelsesforstyrrelse preget av vedvarende ufrivillige muskelsammentrekninger, noe som resulterer i unormale stillinger eller vridende bevegelser. Det kan være fokalt, påvirke en spesifikk kroppsdel, eller generalisert, som involverer flere kroppsregioner. Dyskinesi kan være et symptom på dystoni, spesielt når det viser seg med uregelmessige, uforutsigbare bevegelser.
Dyskinesi kan påvirke en persons livskvalitet betydelig, og påvirke deres mobilitet, koordinasjon, tale og sosiale interaksjoner. Behandlingsalternativer for dyskinesi kan omfatte medisinjusteringer, fysioterapi, ergoterapi og, i alvorlige tilfeller, kirurgiske inngrep. Håndtering av dyskinesi er et viktig aspekt ved å ta vare på individer med de underliggende nevrologiske forholdene som forårsaker det.