1. Beinmarg: Leukemi starter i benmargen, som er ansvarlig for å produsere blodceller. Når leukemiceller formerer seg, forstyrrer de produksjonen av normale blodceller, noe som fører til anemi (lavt antall røde blodlegemer), nøytropeni (lavt antall hvite blodlegemer) og trombocytopeni (lavt antall blodplater).
2. Anemi: Et redusert antall røde blodlegemer fører til anemi, forårsaker symptomer som tretthet, svakhet, blek hud, kortpustethet og svimmelhet.
3. Blødning: En mangel på blodplater, ansvarlig for blodpropp, kan føre til langvarig blødning, lett blåmerker og en høyere risiko for blødning fra kutt eller skader.
4. Infeksjoner: Et lavt antall hvite blodlegemer svekker immunsystemet, noe som gjør individer mer utsatt for infeksjoner og sykdommer. Feber, frysninger og hyppige infeksjoner kan forekomme.
5. Splenomegali eller hepatomegali: Leukemiceller kan samle seg i milten eller leveren, noe som får dem til å forstørre (splenomegali eller hepatomegali). Dette kan føre til ubehag i magen, oppblåsthet og en følelse av metthet.
6. Lymph node hevelse: Leukemiceller kan infiltrere lymfeknuter, og få dem til å hovne opp og bli forstørret. Dette er ofte merkbart i lymfeknuter i nakken, armhulene og lysken.
7. Beinsmerter: I noen tilfeller kan leukemiceller infiltrere bein og forårsake smerte eller ømhet i berørte områder.
8. Hudsymptomer: Leukemi kan forårsake ulike hudproblemer, som utslett, kløe, blåmerker eller leukemi cutis (hudlesjoner eller svulster forårsaket av leukemiceller).
9. Neurologiske effekter: I visse typer leukemi, som akutt lymfatisk leukemi (ALL), kan leukemiceller infiltrere sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg), noe som fører til symptomer som hodepine, kvalme, oppkast, anfall og kranialnerveparese.
10. Tretthet og vekttap: Leukemi kan også føre til tretthet, vekttap, nattesvette og en generell følelse av ubehag når sykdommen utvikler seg.
Det er viktig å merke seg at de spesifikke fysiske effektene av leukemi kan variere avhengig av individet og kan endre seg gjennom sykdomsforløpet. Regelmessig overvåking og behandling med et helseteam er avgjørende for å håndtere disse effektene og gi passende behandling og støttende omsorg.