1. Kjemoterapi: Kjemoterapimedisiner brukes ofte sammen med Rituxan for å drepe kreftceller. Spesifikke kjemoterapiregimer kan inkludere cyklofosfamid, doksorubicin, vinkristin og prednison (CHOP), eller andre kombinasjoner.
2. Rituxan (Rituximab): Rituxan administreres intravenøst (IV) og er designet for å binde seg til og ødelegge B-celler, inkludert kreft B-celler involvert i non-Hodgkins lymfom. Det kan gis alene eller i kombinasjon med kjemoterapi.
3. Stråleterapi: Strålebehandling bruker høyenergi røntgenstråler eller andre former for stråling for å målrette og drepe kreftceller. Det kan brukes før eller etter kjemoterapi eller Rituxan-behandling for å eliminere gjenværende kreftceller.
4. Stamcelletransplantasjon: I visse tilfeller kan en stamcelletransplantasjon (også kjent som en benmargstransplantasjon) anbefales. Denne prosedyren innebærer å samle friske stamceller fra en donor eller pasientens egen benmarg og deretter infusjonere dem på nytt for å hjelpe til med å gjenopprette immunsystemet og bekjempe kreft.
5. Målrettet terapi: Andre målrettede terapier, som Brutons tyrosinkinase (BTK)-hemmere, fosfoinositid 3-kinase (PI3K)-hemmere eller BCL-2-hemmere, kan brukes i kombinasjon med Rituxan eller andre midler. Disse stoffene retter seg mot spesifikke proteiner eller veier involvert i lymfomcellevekst og overlevelse.
6. Vedlikeholdsterapi: Etter vellykket innledende behandling kan vedlikeholdsbehandling anbefales for å forhindre eller forsinke tilbakefall av lymfom. Dette kan innebære periodiske sykluser av Rituxan alene eller i kombinasjon med andre midler.
7. Støttende omsorg: Støttende pleietiltak er avgjørende gjennom hele behandlingsprosessen for å håndtere symptomer og bivirkninger av behandlingene, som kvalme, tretthet, infeksjonsrisiko og blodtellingsavvik.
Den spesifikke behandlingsplanen for Rituxan non-Hodgkins lymfom bestemmes av et helseteam som inkluderer hematologer, onkologer og andre spesialister. Regelmessig overvåking, evaluering og justeringer av behandlingsplanen kan være nødvendig basert på pasientens respons og individuelle forhold.