LGV er preget av dannelsen av små, smertefrie sår på infeksjonsstedet, som kan utvikle seg til hovne lymfeknuter, feber og andre systemiske symptomer. Infeksjonen kan også spre seg til andre deler av kroppen, inkludert ledd, hud og øyne.
LGV er mest vanlig i tropiske og subtropiske områder, men kan også finnes i tempererte klima. Det spres ved seksuell kontakt med en smittet person, og kan også overføres ved kontakt med infiserte kroppsvæsker eller kontaminerte gjenstander.
Symptomer på LGV kan omfatte:
* Små, smertefrie sår på infeksjonsstedet , vanligvis på kjønnsorganene, endetarmen eller munnen
* Hovne lymfeknuter , spesielt i lysken og armhulene
* Feber
* Frysninger
* Hodepine
* Muskelsmerter
* Kvalme
* Oppkast
* Diaré
I noen tilfeller kan LGV også føre til mer alvorlige komplikasjoner, for eksempel:
* Sepsis
* Hjernehinnebetennelse
* Endokarditt
* Osteomyelitt
* Blindhet
LGV diagnostiseres basert på pasientens symptomer og en fysisk undersøkelse. Blodprøver og kulturer kan også brukes for å bekrefte diagnosen.
Behandling for LGV involverer vanligvis antibiotika, slik som doksycyklin eller erytromycin. Antibiotika bør tas i minst 21 dager. I noen tilfeller kan kirurgi være nødvendig for å fjerne infiserte lymfeknuter eller annet berørt vev.
LGV kan forebygges ved å praktisere sikker sex, for eksempel å bruke kondom og unngå seksuell kontakt med personer som har symptomer på STI.