1. Fotografisk film: Tradisjonell røntgenfotografering bruker fotografisk film plassert bak objektet som inspiseres. Røntgenstråler som passerer gjennom objektet skaper latente bilder på filmen, som deretter behandles for å produsere et synlig røntgenbilde.
2. Røntgenfilmkassett: En røntgenfilmkassett inneholder den fotografiske filmen innelukket i et lystett materiale og intensiverende skjermer for å øke følsomheten for røntgenstråler.
3. Fluoroskopiskjerm: Fluoroskopi bruker en fluorescerende skjerm belagt med materialer som sinksulfid eller kadmiumwolframat. Når røntgenstråler treffer skjermen, får de den til å sende ut synlig lys, noe som muliggjør sanntidsobservasjon av bevegelige objekter uten å ta individuelle bilder.
4. Bildeforsterkere: Bildeforsterkere forsterker det svake røntgensignalet ved hjelp av fotomultiplikatorrør, og konverterer røntgenstråler til lysere synlige lysbilder. De brukes i fluoroskopi og medisinsk bildebehandlingsutstyr som C-armer.
5. Solid State-detektorer: Disse detektorene, også kjent som digitale detektorer eller flatpaneldetektorer, bruker halvledermaterialer som amorft silisium eller kadmiumtellurid. Røntgenstråler som samhandler med disse materialene genererer elektriske ladninger som kan registreres og behandles til digitale bilder. De brukes ofte i moderne røntgenbildesystemer.
6. Scintillasjonsdetektorer: Scintillasjonsdetektorer består av materialer som natriumjodid (NaI) eller cesiumjodid (CsI) krystaller som sender ut scintillasjonslys når de rammes av røntgenstråler. Scintillasjonslyset oppdages av fotomultiplikatorrør eller fotodioder og omdannes til elektriske signaler.
7. Ioniseringskamre: Ioniseringskamre måler ioniseringen produsert i et gassfylt kammer ved hjelp av røntgenstråler. Denne endringen i ioniseringsstrømmen er proporsjonal med røntgenintensiteten og oppdages og kvantifiseres av spesialiserte instrumenter.
8. Geiger-Müller-tellere: Geiger-Müller-tellere brukes ofte til å oppdage og telle individuelle røntgenfotoner. De inneholder et gassfylt rør som produserer pulser av elektrisk strøm når røntgenstråler ioniserer gassen, noe som muliggjør deteksjon og telling av disse hendelsene.
Det er verdt å merke seg at mens disse metodene først og fremst oppdager røntgenstråling, fanger mange av dem opp indirekte responser på røntgenstrålene. Samspillet mellom røntgenstråler og detektormaterialene (film, scintillatorer, halvledere) skaper synlig lys, elektriske signaler eller ioniseringshendelser, som deretter forsterkes og behandles for å produsere tolkbare bilder eller målinger.