Hva testes i en farskapstest?

I en farskapstest sammenlignes det genetiske materialet (DNA) til et barn og en påstått far for å avgjøre om den påståtte faren kan være den biologiske faren til barnet.

Under farskapstesten blir følgende aspekter av DNA vanligvis analysert:

1. Short Tandem Repeats (STRs):Dette er spesifikke områder av DNA som inneholder repeterende sekvenser av nukleotider. Antall repetisjoner kan variere fra person til person, og skaper unike mønstre. I farskapstester analyseres flere STR-markører spredt over forskjellige kromosomer for å avgjøre om barnet har arvet spesifikke STR-alleler fra den påståtte faren.

2. Enkeltnukleotidpolymorfismer (SNP):SNP er variasjoner i et enkelt nukleotid i en DNA-sekvens. Disse variasjonene kan også brukes til å sammenligne DNA-prøver og bestemme genetiske forhold.

Farskapstestprosessen involverer innsamling av DNA-prøver, vanligvis fra munnprøver eller blodprøver, fra barnet og den påståtte faren. DNA-et ekstraheres fra prøvene og analyseres deretter i et laboratorium ved bruk av teknikker som polymerasekjedereaksjon (PCR) og kapillærelektroforese.

Ved å sammenligne STR- og SNP-mønstrene til barnet og den påståtte faren, kan farskapstesting etablere eller utelukke farskap med høy grad av nøyaktighet. Sannsynligheten for farskap beregnes basert på genetiske likheter og forskjeller observert mellom individene som testes.

Det er viktig å merke seg at farskapstesting også kan involvere andre familiemedlemmer, for eksempel moren, for å bekrefte eller ekskludere familiære forhold. Riktig prøveinnsamling, DNA-analyse og tolkning av utdannede fagfolk er avgjørende for påliteligheten av farskapstestresultater.