Hvorfor utføres en lobotomi?

En lobotomi er en kirurgisk prosedyre som bryter forbindelsene mellom frontallappene i hjernen og resten av hjernen. Det ble en gang brukt til å behandle en rekke psykiske sykdommer, inkludert schizofreni, depresjon og tvangslidelser.

Lobotomier ble først utført på 1930-tallet og ble popularisert av den portugisiske nevrologen António Egas Moniz. Moniz mente at å kutte forbindelsene mellom frontallappene og resten av hjernen kunne lindre symptomene på psykiske lidelser. Han utførte den første lobotomien i 1935 og rapporterte at den var vellykket i å behandle en kvinne med schizofreni.

Lobotomier ble raskt populær i USA og andre land. På 1950-tallet hadde mer enn 50 000 lobotomier blitt utført i USA alene. Imidlertid falt prosedyren snart i unåde på grunn av den høye frekvensen av komplikasjoner og utviklingen av mer effektive behandlinger for psykiske lidelser.

Lobotomi regnes nå som en barbarisk og uetisk prosedyre. De utføres ikke lenger i noe land.

Komplikasjoner ved lobotomi

Lobotomi kan forårsake en rekke komplikasjoner, inkludert:

* Personlighetsforandringer

* Mangel på motivasjon

* Manglende evne til å tenke abstrakt

* Impulsivitet

* Inkontinens

* Anfall

* Døden

Lobotomi kan også føre til en tilstand som kalles "post-lobotomi syndrom." Dette syndromet er preget av en rekke symptomer, inkludert:

* Depresjon

* Angst

* Apati

* Irritabilitet

* Konsentrasjonsvansker

* Minnetap

Post-lobotomi syndrom kan vare i måneder eller til og med år. Det kan alvorlig svekke livskvaliteten til personen som har gjennomgått en lobotomi.

Alternativer til lobotomi

Det finnes en rekke alternative behandlinger for psykiske lidelser som er mye tryggere og mer effektive enn lobotomi. Disse behandlingene inkluderer:

* Medisinering

* Psykoterapi

* Elektrokonvulsiv terapi

* Transkraniell magnetisk stimulering

Disse behandlingene kan bidra til å lindre symptomene på psykiske lidelser uten risiko for alvorlige komplikasjoner.