1. Tap av bevissthet: I løpet av noen få sekunder etter at blodstrømmen har stanset, begynner hjernen å miste sin funksjon, noe som fører til bevissthetstap eller synkope.
2. Nevronal dysfunksjon: Mangelen på oksygen- og glukosetilførsel til hjerneceller (nevroner) fører til at de ikke fungerer. Dette kan forstyrre ulike nevrologiske funksjoner, som tale, bevegelse og kognitive evner.
3. Midlertidige nevrologiske mangler: TIA resulterer ofte i midlertidige nevrologiske underskudd som kan vare i noen minutter eller timer før de løser seg. Disse underskuddene kan omfatte:
- Svakhet eller nummenhet på den ene siden av kroppen (hemiparese)
- Vansker med å snakke eller forstå tale (dysfasi)
- Tåkesyn eller synstap på ett øye (monokulært synstap)
- Svimmelhet eller tap av balanse (vertigo)
- Forvirring eller hukommelsessvikt
4. Gjenoppretting: TIA-er forsvinner vanligvis spontant i løpet av noen få minutter eller timer ettersom blodstrømmen gjenopprettes til hjernen. Imidlertid fungerer de som advarselssignaler som indikerer økt risiko for fremtidige store slag eller cerebrovaskulære ulykker (CVA).
5. Risiko for hjerneslag: Personer som opplever TIA har en betydelig høyere risiko for å få et større hjerneslag i fremtiden. Risikoen er høyest de første dagene eller ukene etter en TIA. Derfor er det viktig å søke øyeblikkelig legehjelp hvis du opplever noen symptomer på TIA for å vurdere risikoen og motta passende forebyggende behandling.
6. Årsaker: TIA er ofte forårsaket av midlertidige blokkeringer i arteriene som leverer blod til hjernen. Disse blokkeringene kan skyldes blodpropp (trombi), fettavleiringer (aterosklerose) eller emboli (partikler som beveger seg gjennom blodet). Visse underliggende medisinske tilstander, som atrieflimmer, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes og røyking, øker risikoen for TIA og hjerneslag.
Hvis du mistenker at noen opplever en TIA eller hjerneslag, er det avgjørende å ringe etter akutt medisinsk hjelp umiddelbart. Tidlig diagnose og behandling kan forbedre resultatene betydelig og redusere risikoen for permanent hjerneskade eller større hjerneslag.