Når brukes mri-skanneren og for å se hva?

Magnetisk resonansavbildning (MRI) er en medisinsk bildebehandlingsteknikk som bruker magnetiske felt og radiobølger for å lage detaljerte bilder av kroppens indre. Det brukes ofte til å diagnostisere og overvåke en rekke tilstander, inkludert:

* Hjerne- og ryggmargslidelser: MR kan avsløre svulster, slag, blødninger, betennelser og andre abnormiteter i hjernen og ryggmargen.

* Hjerte- og vaskulære problemer: MR kan vise strukturen og funksjonen til hjertet, blodårene og klaffene. Den kan også brukes til å oppdage og overvåke tilstander som koronararteriesykdom, aortaaneurismer og dyp venetrombose.

* Muskuloskeletale skader: MR kan diagnostisere skader på muskler, sener, leddbånd og bein. Det kan også brukes til å oppdage leddabnormiteter, for eksempel leddgikt.

* Make- og bekkenproblemer: MR kan avsløre svulster, cyster og andre abnormiteter i mage- og bekkenorganene, inkludert lever, milt, nyrer, bukspyttkjertel og tarm.

* Kreft: MR kan brukes til å oppdage og overvåke kreftsvulster i hele kroppen.

MR er en trygg og smertefri prosedyre som ikke involverer noen stråling. Det er også relativt raskt, med de fleste skanninger som tar mellom 15 og 30 minutter.

Her er en mer detaljert forklaring på hvordan MR fungerer:

* MR-skannere skaper et sterkt magnetfelt rundt kroppen. Dette magnetfeltet justerer protonene (små partikler med en positiv elektrisk ladning) i kroppens vev.

* Radiobølger blir deretter pulsert gjennom kroppen. Disse radiobølgene får protonene til å snu spinnene sine.

* Når radiobølgene er slått av, justerer protonene seg etter magnetfeltet, og frigjør energi i form av radiobølger.

* MR-skanneren oppdager radiobølgene som frigjøres av protonene og bruker dem til å lage et detaljert bilde av kroppen.

Styrken på magnetfeltet og frekvensen til radiobølgene som brukes i MR bestemmer kvaliteten og oppløsningen til bildene. Høyere magnetfeltstyrker og høyere radiobølgefrekvenser gir bedre bilder, men de tar også lengre tid å få.