1. Preoperativ forberedelse :Før operasjonen gjennomgår pasienten ulike preoperative vurderinger, inkludert fysiske undersøkelser, laboratorietester og bildediagnostiske studier, for å sikre at de er egnet til prosedyren.
2. Anestesi :Generell anestesi brukes vanligvis til reparasjon av hiatal brokk, for å sikre at pasienten forblir bevisstløs og smertefri under operasjonen.
3. Kirurgisk tilnærming :
- Åpen kirurgi :Ved tradisjonell åpen kirurgi lages et snitt i magen, vanligvis under brystkassen.
- Laparoskopisk kirurgi :Ved laparoskopisk kirurgi gjøres flere små snitt, og et kamera og kirurgiske instrumenter settes inn for å utføre reparasjonen med økt presisjon og minimal invasivitet.
4. Reduksjon av hiatal brokk :Kirurgen manipulerer forsiktig den hernierte delen av magen tilbake i bukhulen.
5. Reparasjon av diafragmaåpningen :Den forstørrede åpningen i diafragma, kjent som hiatus, repareres ved hjelp av suturer eller mesh for å forsterke området og forhindre fremtidig herniering.
6. Fondoplikasjon :I mange tilfeller utføres en prosedyre kalt fundoplikasjon sammen med brokkreparasjonen. Dette innebærer å vikle en del av magesekken rundt den nedre esophageal sphincter for å styrke den og redusere risikoen for sure oppstøt.
7. Stenging :Snittene lukkes med suturer eller stifter, og en bandasje eller bandasje påføres operasjonsstedet.
8. Post-operativ behandling :Etter operasjonen overvåkes pasienten tett på utvinningsrommet. Smertebehandling, antibiotika og instruksjoner for postoperativ behandling er gitt. Lengden på sykehusoppholdet og restitusjonstiden kan variere avhengig av individets tilstand og typen kirurgisk tilnærming som brukes.
Hiatal brokkreparasjon tar sikte på å lindre symptomer assosiert med brokket, som halsbrann, svelgevansker og brystsmerter. Det kan bidra til å forbedre den generelle livskvaliteten for personer som er berørt av denne tilstanden. Som med enhver kirurgisk prosedyre kan individuelle resultater og utfall variere, og det er viktig å følge postoperative instruksjoner og søke regelmessig medisinsk oppfølging for å sikre en vellykket utvinning.