Helse og Sykdom
En frisørkirurg, noen ganger kjent som en barberkirurg, var en person som praktiserte kirurgi i Europa fra middelalderen til 1800-tallet. I tidlige tider var barberere og kirurger ofte den samme personen, og mange barberere utførte enkle kirurgiske inngrep som blodåring og tanntrekking. På 1200-tallet begynte man å skille mellom de to yrkene, og barbererne ble etter hvert forbudt å utføre kirurgi. Imidlertid var barberkirurger fortsatt vanlige på 1700- og 1800-tallet, og de utførte ofte store operasjoner som amputasjoner og keisersnitt.
Utdannelsen av frisørkirurger varierte mye, men de fleste lærte faget sitt gjennom læretid. Noen barberkirurger gikk også på medisinsk skole, men dette var ikke alltid nødvendig. På 1700-tallet begynte Royal College of Surgeons i Edinburgh å tilby formell opplæring for frisørkirurger, og dette bidro til å forbedre kvaliteten på kirurgisk behandling.
Frisørkirurger spilte en viktig rolle i medisinens historie, og de er kreditert med å utvikle mange kirurgiske teknikker som fortsatt brukes i dag. De var også ansvarlige for å utdanne mange av de tidlige legene, og de bidro til å etablere kirurgifaget som et eget fagfelt fra medisin.