3D-bilder: 3D-avbildningsteknologier, som MR, CT-skanninger og ultralyd, lar kirurger lage en detaljert, tredimensjonal modell av pasientens anatomi. Dette kan brukes til å planlegge operasjonen på forhånd, identifisere potensielle risikoer og sørge for at operasjonen utføres så sikkert og nøyaktig som mulig.
Virtuell virkelighet (VR): VR-teknologi brukes til å lage realistiske simuleringer av kirurgiske prosedyrer. Dette kan brukes til å trene kirurger og hjelpe dem med å forberede seg på virkelige situasjoner. VR kan også brukes til å lage et virtuelt miljø som lar pasienten "se" operasjonen mens den utføres, noe som kan bidra til å redusere angst og forbedre den generelle opplevelsen.
Kunstig intelligens (AI): AI brukes til å utvikle nye kirurgiske teknikker og forbedre eksisterende. AI kan brukes til å analysere medisinske data, identifisere mønstre og gi spådommer om det beste behandlingsforløpet. Denne informasjonen kan deretter brukes av kirurger til å ta bedre beslutninger og utføre mer vellykkede operasjoner.
Bærbar teknologi: Bærbar teknologi, som smartklokker og treningssporere, kan brukes til å overvåke en pasients vitale tegn og andre helsedata under operasjonen. Denne informasjonen kan brukes til å sikre at pasienten er stabil under operasjonen og for å identifisere potensielle problemer.
Fjernkirurgi: Fjernkirurgi, også kjent som telerobotisk kirurgi, lar en kirurg utføre en kirurgisk prosedyre på en pasient som befinner seg på et annet sted. Kirurgen bruker en robotkonsoll for å kontrollere en robotarm som utfører operasjonen. Fjernkirurgi er fortsatt i sine tidlige stadier, men den har potensial til å revolusjonere kirurgi og gjøre den mer tilgjengelig for pasienter over hele verden.