Noen land har vedtatt en nulltoleranse for alkoholforbruk under kjøring. Dette betyr at enhver påvisbar mengde alkohol i en sjåførs blodomløp anses som ulovlig. Nulltoleranselover implementeres ofte for å motvirke alkoholkjøring og kjøring, spesielt blant nybegynnere eller unge sjåfører.
Andre jurisdiksjoner har satt en spesifikk BAC-grense over null som den juridiske terskelen. Disse grensene varierer, vanligvis fra 0,02 % til 0,10 %. For eksempel, i USA er den lovlige BAC-grensen generelt satt til 0,08 % for de fleste sjåfører.
Når de etablerer BAC-grenser, vurderer beslutningstakere faktorer som forholdet mellom BAC-nivåer og krasjrisiko, effektiviteten av håndhevelsestiltak og de potensielle konsekvensene for enkeltpersoner og samfunn. Forskning har vist at selv lave nivåer av alkohol kan svekke kjøreevnen, påvirke persepsjon, dømmekraft, reaksjonstid og koordinasjon.
Å sette en nedre BAC-grense kan redusere antall alkoholrelaterte ulykker og dødsulykker på veien. Det er imidlertid viktig å finne en balanse mellom å fremme trafikksikkerhet og å sikre en praktisk og rettferdig anvendelse av loven. Faktorer som håndhevingsutfordringer, potensielle innvirkninger på personlig frihet og tilgjengeligheten av alternative transportalternativer tas i betraktning når den optimale BAC-grensen bestemmes.
Det er viktig å merke seg at den lovlige BAC-grensen ikke er et "trygt" nivå for alkoholforbruk mens du kjører. Enhver mengde alkohol kan svekke kjøreferdighetene, og det er alltid tryggest å unngå alkoholforbruk helt når du kjører et kjøretøy.
Juridiske BAC-grenser er gjenstand for pågående diskusjoner og revisjoner etter hvert som forskning, offentlig bevissthet og samfunnsmessige holdninger til alkohol og bilkjøring utvikler seg. Målet er å finne den mest effektive tilnærmingen som maksimerer trafikksikkerheten mens man tar hensyn til individuelle rettigheter og praktiske forhold ved håndheving.