Hvor nøyaktige er STD-blodprøver?

Nøyaktigheten av STD-blodprøver avhenger av en rekke faktorer, inkludert typen STD som testes for og den spesifikke testen som brukes. Her er en oversikt over nøyaktigheten til noen vanlig utførte STD-blodprøver:

1. HIV:

- HIV-antistofftest:Denne testen oppdager antistoffer produsert av kroppen som svar på HIV-infeksjon. Den er svært nøyaktig og kan oppdage HIV-infeksjon innen 2-6 uker etter eksponering.

- HIV RNA test (viral load test):Denne testen måler mengden av HIV RNA i blodet. Den brukes til å overvåke infeksjonsprogresjon og behandlingseffektivitet. Det er veldig nøyaktig og kan oppdage HIV-infeksjon i løpet av noen dager til en uke etter eksponering.

2. Syfilis:

- Treponema Pallidum partikkelagglutinasjonstest (TPPA):Denne testen oppdager antistoffer mot de syfilisfremkallende bakteriene. Det er svært følsomt og kan oppdage syfilisinfeksjon selv i tidlige stadier.

- Rapid Plasma Reagin (RPR) test:Denne testen er en ikke-spesifikk test for syfilisantistoffer, men er mye brukt som en screeningtest. Det er mindre følsomt enn TPPA, men det anses fortsatt som nøyaktig og kan oppdage syfilis i de fleste tilfeller.

3. Gonoré og klamydia:

- Nukleinsyreamplifikasjonstester (NAAT):Disse testene er svært nøyaktige og kan oppdage genetisk materiale (DNA eller RNA) til gonoré og klamydia i urin- eller vattpinneprøver.

- Serologiske tester:Noen blodprøver er tilgjengelige for gonoré og klamydia, men disse anbefales generelt ikke da de er mindre følsomme og spesifikke sammenlignet med NAAT.

4. Hepatitt B:

- Hepatitt B overflateantigen (HBsAg) test:Denne testen oppdager tilstedeværelsen av HBsAg, som er en markør for hepatitt B-infeksjon. Den er svært sensitiv og spesifikk for diagnostisering av akutt og kronisk hepatitt B-infeksjon.

- Anti-hepatitt B kjerneantigen (anti-HBc) test:Denne testen oppdager antistoffer mot hepatitt B kjerneantigenet. Det brukes til å bekrefte tidligere hepatitt B-infeksjon eller immunitet mot vaksinasjon.

Generelt er STD-blodprøver svært nøyaktige og anbefales som en pålitelig måte å diagnostisere seksuelt overførbare infeksjoner. Det er viktig å konsultere en helsepersonell for å diskutere passende testalternativer basert på individuelle risikofaktorer og symptomer.