Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Essensielle KOLS-medisiner: Typer, bruk og sikkerhetsretningslinjer

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) omfatter progressive lungelidelser – mest vanligvis emfysem og kronisk bronnitt – som gjør pust vanskelig.

Typiske KOLS-symptomer inkluderer:

  • Pustevansker
  • Varig hoste
  • Visling
  • Brystspenning

I Storbritannia estimerer National Health Service (NHS) at røyking står for omtrent ni av ti KOLS-tilfeller.

Selv om KOLS er ireversibelt og ingen kur finnes, kan en rekke medisiner lindre luftveisbetenelse og vidde gangene, slik at du puster mer komfortabelt.

Advarsler for KOLS-medisiner

Ta hver resept nøyaktig som din kliniker anbefaler. Hvis du utvikler en alvorlig allergisk reaksjon – som utslett, svullnad i ansikt, leppar, tunge eller hals – søk medisinsk hjelp umiddelbart. Pustevansker eller svullnad i munn eller hals krever akutt varsling til 113 eller dine lokale nødetater.

Fordi visse KOLS-legemidler kan påvirke hjerterytme eller blodtrykk, informer din lege om eventuelle eksisterende hjerte-kar-problemer før du starter behandling.

Bronkodilatatorer (kortvarige)

Kortvarige bronkodilatatorer er første linje for rask lindring. De leveres via inhalator eller nebuliser og virker innen minutter.

Vanlige redningsinhalatorer inkluderer salbutamol (ProAir HFA, Ventolin HFA) og levosalbutamol (Xopenex). Daglige vedlikeholdsalternativer som ipratropium (Atrovent HFA) og kombinasjonen salbutamol/ipratropium (Combivent Respimat) er også tilgjengelige.

Mulige bivirkninger – typisk overgående – kan inkludere tremor, rask hjerterytme eller mild halsirritasjon. Pasienter med kjent hjerte sykdom bør diskutere disse midlene med sin lege.

Kortikosteroider

Inhalerte kortikosteroider reduserer luftveisbetenelse og foreskrives vanligvis sammen med en langvarig bronkodilatator for moderat til alvorlig KOLS. Eksempler er flutikason, budesonid og beklometason. Orale eller injiserbare kortikosteroider reserveres for korte kurer under akutte eksaserbasjoner.

Bivirkninger kan inkludere munnsopp, heset stemme, eller, sjelden, systemiske effekter som forhøyet blodsukker.

Teofyllin

Teofyllin, en metylxantin, ble en gang brukt som et tilleggs anti-inflammatorisk middel. Fordi dens smale terapeutiske vindu og potensial for hjerte- og nevrologisk toksisitet, rater nåværende retningslinjer fra rutinebruk.

Langvarige bronkodilatatorer

Langvarige bronkodilatatorer tas en eller to ganger daglig for å gi stabil luftveis-støtte og redusere hyppigheten av oppbrenninger. De er ikke redningsmedisiner.

  • LABA (langvarige beta-2 agonist'er): salmeterol (Serevent), formoterol (Foradil, Perforomist), indacaterol (Arcapta)
  • LAMA (langvarige muskarin-antagonister): tiotropium (Spiriva), aklidinium (Tudorza), glukopyrrolat (Seebri Neohaler, Lonhala Magnair)

Bivirkninger kan inkludere munt tørrhet, forstoppelse, eller, sjelden, urinretensjon.

Kombinasjonsinhalatorer

Mange pasienter drar nytte av inhalatorer som kombinerer to langvarige midler (LABA + LAMA) eller en inhalert kortikosteroid med en LABA. American Thoracic Society (ATS) anbefaler en LABA/LAMA-kombinasjon for individer som opplever dyspné under fysisk aktivitet.

Typiske LABA/LAMA-kombinasjoner inkluderer:

  • Umeklidinium/vilanterol (Anoro Ellipta)
  • Tiotropium/olodaterol (Stiolto Respimat)

Inhalert kortikosteroid + LABA-kombinasjoner inkluderer:

  • Flutikason/salmeterol (Advair Diskus)
  • Budesonid/formoterol (Symbicort)

Trippelterapi

For pasienter som forblir symptomatiske på tross av et LABA/LAMA-regime, skaper tilsetting av en inhalert kortikosteroid «trippelterapi.» En systematisk oversikt fra 2018 viste at trippelterapi reduserer eksaserbasjoner og forbedrer lungfunksjon, selv om det moderat øker risikoen for lungebetennelse.

Et eksempel er flutikason/vilanterol/umeklidinium (Trelegy Ellipta).

Roflumilast

Roflumilast (Daliresp) er en fosfodiesterase-4-hæmmer tatt som en daglig tablett. Den målretter betennelse i alvorlig KOLS eller kronisk bronnitt, spesielt hos pasienter med hyppige oppbrenninger. Vanlige bivirkninger er vekttap, kvalme og humørsvingninger; leversykdom eller depresjon bør diskuteres med din lege.

Mukoaktive midler

For å tynde luftveisslem, kan leger foreskrive orale midler som karbocistein, erdostein eller N-acetylcystein. En studie fra 2019 knyttet disse legemidlene til færre eksaserbasjoner og redusert funksjonsnedsettelse. Mulige bivirkninger inkluderer gastrointestinale forstyrrelser.

Vaksinasjon

Årlig influensavaksinasjon og pneumokokkvaksiner anbefales sterkt for alle KOLS-pasienter for å senke risikoen for respiratoriske infeksjoner og påfølgende eksaserbasjoner.

Antibiotika-profyakse

Langsiktig, lavdose antibiotika (f.eks. azitromysin) har vist i en oversikt fra 2018 å redusere eksaserbasjonshyppighet, selv om optimal varighet og sikkerhetsprofil fortsatt undersøkes.

Nye terapier

Preklinisk forskning tyder på at visse kreft-målrettede midler, som tyrfostin AG825, kan dempe lungebetennelse. Tidligfasens studier utforsker også biologiske legemidler – for tiden godkjent for alvorlig astma – som potensielle behandlinger for eosinofilt KOLS, selv ingen er godkjent ennå.

Hva er det mest vanlige legemidlet brukt for KOLS?

Kortvarige bronkodilatatorer er første-linje redningsterapi, ifølge NHS.

Hva er de 5 beste inhalatorene for KOLS?

Den «beste» inhalatoren avhenger av individuell sykdomsalvorlighet, inhalasjonsteknikk og komorbiditeter. Alternativer spenner fra kortvarige bronkodilatatorer, langvarige bronkodilatatorer, inhalerte kortikosteroider, til faste-dosiskombinasjoner.

Hva er det nye legemidlet for KOLS?

Flere biologiske midler er for tiden i kliniske studier, med mål om å adressere inflammatoriske baner som ikke er målrettet av eksisterende medisiner.

Fordi KOLS-behandling er svært individualisert, diskuter følgende spørsmål med din helsepersonell:

  • Hvor ofte skal jeg bruke hvert KOLS-legemiddel?
  • Er det medisinske interaksjoner jeg må være oppmerksom på?
  • Hva er den forventede varigheten av terapi?
  • Kan du demonstrere riktig inhalasjonsteknikk?
  • Hva er risikoene ved plutselig opphør av et legemiddel?
  • Hvilke livsstilsendringer kan komplementere mitt medisinregime?
  • Hva skal jeg gjøre hvis symptomer plutselig forverres?
  • Hvordan kan jeg minimere bivirkninger?

Trenger hjelp til å finne en fastlege? Prøv vårt FindCare verktøy.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt