* Sosioøkonomiske forskjeller: AIAN-ere er mer sannsynlig å leve i fattigdom og ha lavere inntekt enn befolkningen generelt. Dette betyr at det er mindre sannsynlig at de har tilgang til tilstrekkelig bolig, helsetjenester og andre ressurser som kan bidra til å beskytte dem mot viruset.
* Helseforskjeller: AIAN-ere har også høyere forekomst av kroniske helsetilstander som diabetes, fedme og hjertesykdom, noe som kan øke risikoen for alvorlig sykdom og død fra COVID-19.
* Manglende tilgang til helsetjenester: AIAN-ere bor ofte i landlige områder som er langt fra helsetjenester. Dette kan gjøre det vanskelig for dem å få den omsorgen de trenger, selv når de er syke med COVID-19.
* Kulturelle og språklige barrierer: AIAN-ere kan også møte kulturelle og språklige barrierer som gjør det vanskelig for dem å forstå og få tilgang til informasjon om COVID-19.
Virkningen av COVID-19 på stammepopulasjoner har vært ødeleggende. I tillegg til tap av liv, har viruset også forårsaket omfattende økonomiske forstyrrelser, økt fattigdom og forverret eksisterende ulikheter. Det er avgjørende at regjeringen og andre organisasjoner tar skritt for å møte behovene til stammebefolkningen og sikre at de har tilgang til ressursene de trenger for å komme seg etter pandemien.
Her er noen spesifikke måter som COVID-19 har påvirket stammepopulasjoner:
* Økt risiko for infeksjon og død: AIAN-ere har mer enn dobbelt så stor sannsynlighet for å bli smittet med COVID-19 og tre ganger så stor sannsynlighet for å dø av viruset enn befolkningen generelt.
* Ulikheter i helsevesenet: AIAN-ere har mindre sannsynlighet for å ha helseforsikring og har større sannsynlighet for å ha kroniske helsetilstander som kan øke risikoen for alvorlig sykdom og død fra COVID-19.
* Manglende tilgang til helsetjenester: AIAN-ere er mer sannsynlig å bo i landlige områder som er langt fra helsetjenester. Dette kan gjøre det vanskelig for dem å få den omsorgen de trenger, selv når de er syke med COVID-19.
* Økonomisk forstyrrelse: Pandemien har forårsaket omfattende økonomisk forstyrrelse i stammesamfunn, ført til tap av arbeidsplasser, nedleggelser av virksomheter og økt fattigdom.
* Økt sosial isolasjon: Mange AIAN-ere lever i nære samfunn, og pandemien har gjort det vanskelig for dem å samles og sosialisere seg. Dette kan føre til sosial isolasjon og ensomhet, som kan ha negative konsekvenser for psykisk helse.
Virkningen av COVID-19 på stammebefolkningen er en alvorlig folkehelsekrise. Det er avgjørende at regjeringen og andre organisasjoner tar skritt for å møte behovene til disse samfunnene og sikre at de har tilgang til ressursene de trenger for å komme seg etter pandemien.