Mekanisk ventilasjon :
1. Endotrakeal intubasjon :Et pusterør (endotrakealtube) settes inn i luftrøret gjennom munnen eller nesen for å levere oksygen direkte inn i pasientens lunger.
2. Trakeostomi :Et pusterør settes kirurgisk inn i luftrøret gjennom et snitt i nakken, vanligvis for langvarig mekanisk ventilasjon.
3. Oksygenterapi :Supplerende oksygen tilføres gjennom ulike metoder som nesekanyler, ansiktsmasker eller mekaniske ventilatorer for å øke oksygenkonsentrasjonen i blodet.
Ikke-invasiv ventilasjon:
1. Continuous Positive Airway Pressure (CPAP) :En CPAP-maskin leverer konstant positivt trykk til luftveiene gjennom en maske for å holde alveolene åpne, og hjelper pusten.
2. Bi-Level Positive Airway Pressure (BiPAP) :Ligner på CPAP, men BiPAP gir to forskjellige trykknivåer under innånding og utånding, og støtter pasientens respirasjonsanstrengelser.
Mekaniske ventilatorer :
Avanserte mekaniske ventilatorer brukes til å hjelpe eller fullstendig kontrollere pasientens pust. Ulike innstillinger og moduser kan justeres for å skreddersy ventilasjonen til pasientens spesifikke behov. ICU medisinske team overvåker kontinuerlig vitale parametere, oksygennivåer i blodet og respiratoriske forsøk for å tilpasse og optimalisere ventilatorinnstillingene.
Overvåking og administrasjon :
- Pulsoksymetri :Overvåker kontinuerlig blodets oksygenmetning (SpO2).
- Analyse av arteriell blodgass :Måler regelmessig oksygen-, karbondioksid- og pH-nivåer i arterielt blod for å vurdere respirasjonsfunksjonen og effektiviteten av respirasjonsstøtte.
- Kapnografi :Overvåker karbondioksid (CO2)-nivåer i utåndet pust for å evaluere ventilasjon og oppdage potensiell respiratorisk kompromittering.
Intensiv åndedrettsbehandling på intensivavdelingen innebærer ekspertise, koordinering og teamarbeid blant helsepersonell, inkludert lungeleger, intensivister og kritiske sykepleiere, for å gi personlig tilpasset respirasjonsstøtte, overvåke fremgang og håndtere eventuelle komplikasjoner eller endringer i pasientens tilstand.