Helse og Sykdom
– Arabisk var det dominerende vitenskapelige språket fra 800- til 1200-tallet.
- Arabiske lærde bevarte mye klassisk gresk og persisk visdom så vel som gamle indiske bidrag til medisin og vitenskap; de ga også verdifulle kommentarer og kritikk.
- Etablerte farmasiskoler.
- Grunnla de første sykehusbaserte medisinske undervisningsinstitusjonene på 900-tallet i Tunisia og Egypt.
- Skrev medisinske leksikon som beskrev hundrevis av sykdommer og deres symptomer og behandlinger.
- Fremmet klinisk observasjon og empiri i en tid da Europa så på Hippokrates' lære som hellig.
– Al-Zahrawi utviklet kirurgiske instrumenter og teknikker som ikke ble forbedret i Europa på århundrer.
– Ibn al-Haytham korrigerte Ptolemaios sin feilaktige forklaring av øyefysiologi og forklarte hvordan lys kommer inn i øyet og projiseres inn i hjernen, og legger grunnlaget for moderne optikk.
– Arabiske leger og kirurger ga betydelige bidrag til feltet menneskelig anatomi, og gjorde også de første store fremskritt innen eksperimentell fysiologi etter de gamle Alexandrianerne.
- Ibn Sinas tekst, Kanon for medisin (1025), inneholdt viktige fremskritt i forhold til galenisk medisin, inkludert klinisk differensiering mellom meningitt og encefalitt og introduksjonen av eksperimentell medisin; den var den viktigste medisinske teksten i sin tid og ble standard lærebok i europeiske medisinskoler frem til 1600-tallet.
- Skrev omfattende tekster som beskriver bruken av kauterisering, kauterisering, amputasjon, kopping og igler.
– De studerte smittsomheten til sykdommer og var blant de første som praktiserte inokulering som et forebyggende tiltak.
Kjemi og alkymi
– Kjemivitenskapen oppsto i den muslimske verden som en utløper av alkymien, som ble brukt til å utvikle industriell bruk av mineral- og plantestoff gjennom prøving og feiling-eksperimenter fremfor filosofisk teoretisering.
- Araberne gjorde betydelige fremskritt innen kjemi og alkymi, og var de første som tilberedte en rekke kjemikalier, inkludert kaliumhydroksid, salpetersyre og svovelsyre.
– Jabir ibn Hayyan, ofte sett på som faren til moderne kjemi, utviklet en rekke kjemiske teknikker – som destillasjon, krystallisering og filtrering – som revolusjonerte kjemifeltet, sammen med utstyret som ble brukt i det, som alembic.
- Beskrev svovelsyre og dens anvendelse på metallurgi, og skapte et proto-periodisk system som klassifiserte metaller etter deres egenskaper.
– Innen metallurgien oppdaget de flere kjemiske anvendelser, blant annet teknikken med å karburere jern.
– De skrev de første bøkene som skilte kjemi som en uavhengig vitenskap fra alkymi, og beskrev flere kjemiske prinsipper og prosesser, som kalsinering, reduksjon, sublimering og destillasjon, og fant opp og utviklet laboratorieutstyr, inkludert almbic, destillat og retort.
Farmasi og farmakologi
– De første ekte apotekene dukket opp i den islamske verden, og i Bagdad på 800-tallet etablerte kalifen al-Mansur det første statssykehuset som tilbød gratis medisiner til pasienter, og han utstedte også et dekret som forbød utlevering av medisiner av alle som ikke hadde bestått eksamen.
– Konseptet med kliniske studier for å evaluere effekten av legemidler ble først brukt av islamske farmasøyter.
- Leger som Muhammad ibn Zakariya al-Razi og Maimonides utviklet ulike medisiner som hostedempende jujube, kvikksølvsalve, medisinert sukker og den "teriac" motgiften som fortsatt er i bruk i dag.
– Den tidligste kjente teksten om farmakologi ble skrevet på 800-tallet av den iranske legen Jabir ibn Hayyan.
- Utviklingen av fortsatt muliggjorde den første destillasjonen av alkohol, og isoleringen av en rekke aromatiske essenser som tidligere var vanskelig eller umulig å få tak i, som rosevann, nafta og kamfer.
– De utviklet også utvinning av oljer og alkoholholdig brennevin fra planter til både medisinsk og gastronomisk bruk, og produserte nye varianter av alkoholholdige drikker, som konjakk, gin, whisky, og destillering av whisky og arrak.