Reflekser er raske, involontære motoriske respons på sensoriske stimuli. Deres hastighet avhenger av synaptisk kompleksitet innenfor reflekssporen.
Monosynaptisk refleks (f.eks. Strekkrefleks / Knestøt)
- Bue: Ia sensorisk nevron → enkelt synapse → α-motornevron → effektor-muskel.
- Internevroner: Ingen.
- Latens: ~0,5–1 ms synaptisk forsinkelse; total bue ~20–50 ms.
- Funksjon: Opprettholder muskeltonus, holdning; motstår brått utstrekking (f.eks. snuble).
Polysynaptisk refleks (f.eks. Trekksrefleks)
- Bue: Sensorisk nevron → en eller flere internevroner (ryggmarg) → motornevron(er).
- Internevroner: Eksitatoriske (til fleksorer) og inhibitoriske (til antagonistar via resiprokk inhibisjon).
- Latens: Hver ekstra synapse legger til ~0,5–1 ms; total bue ~50–100+ ms.
- Funksjon: Komplekse beskyttelsesmønstre (trekk, krysset ekstensor), autonom integrasjon.
Klinisk relevans
- Monosynaptiske reflekser (dype senerreflekser) tester spesifikke ryggmargsnivåer (L4 for patellar, S1 for Achilles) og øvre vs. nedre motornevron integritet.
- Polysynaptiske reflekser (Babinski, overfladiske abdominale) vurderer kortikospinal bane og segmental modulering.
- Refleks-asymmetri eller hyper/hyporefleksi lokaliserer nevrologisk patologi.
Den monosynaptiske arkitekturen prioriterer hastighet for holdningsstabilitet; polysynaptiske kretser bytter hastighet for fleksibilitet og koordinasjon.