Myelinskjoldet ikke overfører impulsene mellom nevroner. Istedet isolerer det axonene for dramatisk å øke overføringshastigheten av aksjonspotensialer innenfor et enkelt nevron.
Mekanisme: Saltatorisk ledning
- Myelin (lipidrike lag fra oligodendrocytter i CNS, Schwann-celler i PNS) omhuller aksonen segmentvis.
- Ranviers knuter er korte (~1 µm), umyelinerte hull rike på spenningsgatede Na⁺/K⁺-kanaler.
- Depolarisering skjer kun ved knuter; strømmen «hopper» fra knute til knute.
- Resultat: Ledningshastigheten øker 10–100 ganger (opptil 120 m/s) vs. umyelinerte fibres (0,5–2 m/s), med mindre energiforbruk.
Viktige funksjoner av myelin
- Isolasjon: Høy membranmotstand, lav kapasitans → minimal jonlekkasje.
- Energieffektivitet: Færre Na⁺/K⁺-ATPase sykluser nødvendig per impuls.
- Strukturell støtte: Opprettholder aksonintegritet; Schwann-celler hjelper regenerasjon etter skade.
Kliniske korrelater
- Demyeliniserende sykdommer: Multippel sklerose (SNS), Guillain-Barré syndrom (PNS) → forsinket/blokkert ledning, nevrologiske defisitter.
- Charcot-Marie-Tooth sykdom: Arvelige myelindefekter.
- Utviklingsmessig: Myelinisering fortsetter i tidlig voksentid; korrelerer med kognitiv modning.
I essens transformerer myelin aksonen til en høyt-hastighets, lavt-tap overføringslinje – som muliggjør den raske, koordinerte signaleringen som er essensiell for komplekst nervsystem.