Soneterapiens historie går tilbake til det gamle Egypt. Skildringer av fotmassasje er funnet på veggene til graver som dateres til 2330 f.Kr. Gamle tekster fra Kina og India nevner også bruken av soneterapi for helbredende formål. På begynnelsen av 1900-tallet ble soneterapi introdusert til Europa og Amerika av Eunice Ingham. Hun utviklet et soneterapisystem basert på soneterapi, som deler kroppen inn i 10 vertikale soner som tilsvarer ulike organer og systemer. Soneterapi har siden vunnet popularitet som en komplementær terapi for en rekke tilstander, inkludert stress, smerte og fordøyelsesproblemer.