Thalakarakkam stammer fra sanskritroten "tala", som refererer til håndflaten eller fotsålen, og "karakam", som betyr en vannkrukke av jord. Derfor kan thalakarakkam bokstavelig talt forstås som "fotformet gryte."
Symbolet består vanligvis av en eller flere lotuslignende blomsterstrukturer med åtte til tolv kronblad, og kan inkludere andre lovende motiver som hakekors, konkylier og trishuler. Den er forseggjort tegnet med rismel, kalkstein eller andre naturlige pigmenter, noen ganger ispedd blomsterblader og farget pulver.
Den tradisjonelle praksisen innebærer at kvinner lager disse intrikate designene ved festlige anledninger, som bryllup, innflyttingsseremonier og religiøse ritualer. Det er en dyktig og tidkrevende kunst, gått i arv gjennom generasjoner, ofte brukt til å ta imot gjester og markere terskler i hjemmet.
Thalakarakkam legger ikke bare til estetisk skjønnhet, men har også kulturell og religiøs betydning. Det symboliserer harmoni, fruktbarhet og lykkebringende begynnelse. De konsentriske sirklene representerer kontinuitet, mens de intrikate designene viser åndelige og kunstneriske uttrykk.
Dessuten anses handlingen med å tegne thalakarakkam i seg selv som lovende og rensende, da det innebærer å tilby et hellig rom til det guddommelige. I noen samfunn antas det at en godt tegnet thalakarakkam hjelper til med å avverge onde ånder og beskytter husholdningen mot negative energier.
I moderne tid har thalakarakkam fått bredere anerkjennelse og verdsettelse utover Tulu-samfunnet, og har blitt en populær kunstform som vises under feiringer og festivaler over hele India og utover.