1. Kvantitativ lysindusert fluorescens (QLF): QLF er en ikke-invasiv diagnostisk teknikk som bruker et spesielt lys for å eksitere tannoverflaten og måle mengden fluorescens som sendes ut. Sunn tannstruktur viser et lavt nivå av fluorescens, mens tidlige karieslesjoner viser økt fluorescens. QLF-enheter kan hjelpe tannleger med å oppdage karies på et tidlig stadium, når behandlingen er mer konservativ og mindre invasiv.
2. Nær-infrarød (NIR) bildebehandling: NIR-avbildning er en annen ikke-invasiv optisk teknikk som bruker nær-infrarødt lys for å visualisere tannkaries. NIR-lys trenger dypere inn i tannvevet, og gjør det mulig å oppdage skjulte lesjoner som kanskje ikke er synlige med tradisjonell visuell undersøkelse. NIR-bildesystemer kan gi detaljerte bilder av de berørte områdene, og hjelpe til med nøyaktig diagnose og behandlingsplanlegging av karies.
3. Konfokal laserskanningsmikroskopi (CLSM): CLSM er en høyoppløselig bildeteknikk som bruker en fokusert laserstråle for å få detaljerte bilder av tannoverflaten. CLSM lar tannleger visualisere mikroanatomien til tannstrukturen og oppdage tidlige karieslesjoner med større presisjon. Det kan også gi informasjon om dybden av lesjonene, og hjelpe til med valg av passende behandlingsalternativer.
4. Digital Radiografi og Cone Beam Computed Tomography (CBCT): Digital radiografi og CBCT er avanserte røntgenbildeteknikker som gir forbedret visualisering av tannstrukturer. Disse teknologiene tilbyr høyoppløselige bilder, slik at tannleger kan oppdage karies, vurdere omfanget av lesjonene og evaluere de omkringliggende bein- og støttestrukturene. CBCT, spesielt, gir tredimensjonale bilder som letter nøyaktig diagnose og behandlingsplanlegging av komplekse tilfeller.
5. Optical Coherence Tomography (OCT): OCT er en ikke-invasiv bildeteknikk som bruker lavkoherens lys for å få tverrsnittsbilder av tannstrukturen. OCT gir detaljert informasjon om tannens indre struktur, inkludert emalje, dentin og pulpa. Den gjør det mulig for tannleger å oppdage karies, vurdere dens dybde og skille den fra andre tannsykdommer.
6. Laserindusert nedbrytningsspektroskopi (LIBS): LIBS er en teknikk som bruker en fokusert laserstråle for å fordampe en liten mengde tannvev og analysere det utsendte lyset. Den gir informasjon om tannens elementære sammensetning, noe som muliggjør påvisning av karies og identifisering av spesifikke elementer knyttet til kariesprosessen.
7. Kariesdeteksjonsfargestoffer: Kariesdeteksjonsfargestoffer er livsviktige flekker som selektivt samler seg i områder med demineralisert tannstruktur, noe som gjør dem synlige for tannlegen. Disse fargestoffene hjelper til med visuell påvisning av tidlige karieslesjoner og hjelper til med å skille dem fra friskt tannvev.
Ved å inkludere disse avanserte diagnostiske verktøyene og teknikkene, kan tannleger forbedre nøyaktigheten og effektiviteten av kariesdeteksjon, noe som fører til mer effektive og konservative behandlingsresultater for pasienter.