Når det er sagt, er det noen generelle poeng som kan gjøres om frykten for døden. For det første er det viktig å huske at døden er en naturlig del av livet. Alle levende ting dør til slutt, og dette inkluderer mennesker. Døden er ikke noe å frykte, men snarere noe å akseptere som en del av livet. For det andre er det viktig å huske at vi ikke vet hva som skjer etter døden. Det er mange forskjellige oppfatninger og teorier om hva som skjer etter at vi dør, men ingen av dem kan bevises med sikkerhet. Denne usikkerheten kan være skremmende, men den kan også virke befriende. Det lar oss forestille oss hva vi vil skal skje etter at vi dør, og finne trøst i den troen.
Til slutt er det viktig å huske at vi kan leve livene våre på en slik måte at vi minimerer frykten for døden. Vi kan gjøre dette ved å leve livet fullt ut, ved å elske og bli elsket, og ved å gjøre en forskjell i verden. Når vi lever livene våre på en meningsfull og tilfredsstillende måte, er det mindre sannsynlig at vi frykter døden. Vi vet at vi har fått mest mulig ut av tiden vår, og at vi har lagt en varig arv bak oss.
Til syvende og sist er frykten for døden en personlig reise. Det finnes ikke noe riktig eller galt svar. Det som er viktig er å finne en måte å leve med frykten på, og finne fred og aksept i møte med døden.