1. Tilskuddsboliger :Føderale, statlige og lokale myndigheter tilbyr ofte subsidierte boligprogrammer som tilbyr husleiekontrollerte boenheter til reduserte priser. Programmer som Housing Choice Voucher-programmet (seksjon 8), prosjektbasert seksjon 8 og offentlige boliger kan ha reduserte leiekrav eller ventelister spesielt for enslige mødre.
2. Low-Income Housing Tax Credit (LIHTC) Eiendommer :LIHTC-eiendommer er privateide og drevne leilighetskomplekser som mottar skatteinsentiver fra myndighetene i bytte mot å tilby rimelige boliger. Noen LIHTC-eiendommer kan ha enheter avsatt for enslige mødre eller lavinntektsfamilier.
3. Kvinnehjem og overgangsboliger :Disse krisesentrene eller overgangsboligprogrammene gir midlertidige boliger og støttetjenester for kvinner og barn i krise eller som er hjemløse. De kan tilby gratis eller rimelig bolig i en begrenset periode.
4. Ideelle organisasjoner :Mange ideelle organisasjoner og veldedige organisasjoner jobber med lavinntektsfamilier for å gi bolighjelp. De kan tilby rimelige boenheter, overgangsboliger eller hjelp med boligbehov som husleie eller bruksbetalinger.
5. Hjelpende boligprogrammer :Noen offentlige eller ideelle organisasjoner tilbyr støttende boligprogrammer som kombinerer rimelige boliger med støttetjenester som rådgivning, jobbtrening, barnepass og opplæring i livsferdigheter. Disse programmene kan ha spesifikke kriterier for kvalifisering, inkludert å være alenemor.
Det er viktig å undersøke tilgjengeligheten av bolighjelp i ditt område og kontakte de aktuelle byråene eller organisasjonene for å spørre om kvalifikasjonskrav og søknadsprosesser. Noen programmer kan ha ventelister, så det er viktig å søke så tidlig som mulig. I tillegg, mens noen boligstøtteprogrammer kan tilby gratis eller rimelig bolig, kan det fortsatt være noen tilknyttede kostnader som verktøy eller søknadsgebyrer.