Her er forklaringen:
Blodtypearv bestemmes av genene som er arvet fra begge foreldrene. Hver person har to alleler for blodtypegenet ABO, en arvet fra hver forelder. Allelene kan være A, B eller O.
A- og B-allelene er dominerende, noe som betyr at hvis en person arver minst ett A- eller B-allel, vil de ha tilsvarende blodtype (A eller B). O-allelen er recessiv, noe som betyr at en person må arve to O-alleler for å ha O-blodtypen.
Moren har O-positiv blodtype, som betyr at hun må ha to O-alleler (OO). Faren har en negativ blodtype, som betyr at han må ha en A-allel og en O-allel (AO).
Når mor og far får barn, vil de bidra med en allel hver til barnets blodtype. De mulige allelkombinasjonene er:
- AO (A positiv)
- BO (B positiv)
- AB (AB positiv)
- OO (O positiv eller O negativ)
Ut fra disse mulige kombinasjonene er det klart at det ikke er mulig for paret å få et guttebarn med A negativ blodtype eller en datter med O negativ blodtype.