Gamle tider :
- Medisinsk praksis sentrert rundt tradisjonell tro og rettsmidler, ofte påvirket av religiøse og kulturelle faktorer.
– Diagnostiske metoder var begrenset til fysiske undersøkelser og observasjoner av symptomer, uten avanserte vitenskapelige verktøy.
– Behandlingene var for det meste basert på urtemidler, folkekurer, og kirurgiske inngrep uten bedøvelse.
Middelalderen (5. til 14. århundre)
- Vektlegging av læren til eldgamle filosofer, som Hippokrates og Galen, formet medisinsk forståelse.
- Medisinske skoler og universiteter ble etablert, noe som åpnet for systematiske studier og utøvelse av medisin.
– Utøvelsen av blodatting var vanlig som kur mot ulike plager, til tross for begrenset forståelse av sirkulasjonssystemet.
16. til 17. århundre :
– Renessansen og den vitenskapelige revolusjonen brakte et fornyet fokus på observasjon og eksperimentering.
– Anatomer som Andreas Vesalius ga betydelige bidrag til forståelsen av menneskets anatomi.
– Nye kirurgiske teknikker ble introdusert, inkludert bruk av anestesi med stoffer som opium og alkohol.
1800-tallet :
– Fremskritt innen mikrobiologi og bakterieteori revolusjonerte medisinen.
- Robert Koch og Louis Pasteur gjorde banebrytende funn som knytter mikroorganismer til sykdommer.
– Utviklingen av vaksiner og antibiotika innledet en ny æra av sykdomsforebygging og -behandling.
Tidlig 20. århundre :
– Fremveksten av farmakologi førte til oppdagelsen og utviklingen av nye legemidler.
- Fremskritt innen medisinske bildeteknikker som røntgen og stetoskop forbedret diagnostiske evner.
- Insulin ble oppdaget, og endret diabetesbehandlingen.
Midt til slutten av det 20. århundre (etter andre verdenskrig til 2008) :
- Betydelige investeringer i medisinsk forskning og teknologi.
– Molekylærbiologi og genetikk banet vei for å forstå det menneskelige genomet og det genetiske grunnlaget for sykdommer.
- Fremskritt innen kirurgiske teknikker, inkludert laparoskopisk kirurgi, reduserte invasiviteten til prosedyrer.
- Magnetisk resonansavbildning (MRI), computertomografi (CT-skanninger) og ultralyd forbedret diagnostisk bildebehandling betydelig.
- Organtransplantasjoner ble mer vellykkede med fremskritt innen immundempende medisiner.
– Nye behandlinger som kjemoterapi og strålebehandling revolusjonerte kreftbehandling.
– Folkehelsetiltak og vaksinasjonskampanjer førte til utryddelse eller kontroll av flere smittsomme sykdommer.
- Minimalt invasive operasjoner og robotteknologi forbedret kirurgisk presisjon.
– Stamcelleforskning og vevsteknikk åpnet nye muligheter for regenerativ medisin.
– Genomisk medisin og personaliserte behandlinger basert på individuelle genetiske profiler dukket opp.
Disse fremskrittene representerer en brøkdel av fremgangen innen medisinsk vitenskap siden dens spede begynnelse.