Risikovurdering:
Gjennomfør en grundig risikovurdering for å identifisere potensielle sikkerhetsrisikoer og sårbarheter for HN. Dette inkluderer evaluering av HNs miljø, fysisk og psykisk helse, sosialt støttesystem og enhver historie med vold eller selvskading.
Sikkerhetsplanlegging:
Utvikle en sikkerhetsplan i samarbeid med HN. Planen bør inneholde strategier for å håndtere stress, takle vanskelige følelser og sikre personlig sikkerhet. Dette kan innebære å sette opp et trygt sted i HNs hjem, identifisere pålitelige personer for støtte og utvikle en kriseresponsplan.
Medikamentbehandling:
Hvis HN tar medisiner for sin mentale helsetilstand, sørg for at de tar det som foreskrevet og overvåk for eventuelle bivirkninger. Medisiner kan spille en viktig rolle for å stabilisere HNs humør og redusere risikoen for sikkerhetshendelser.
Tilsyn og overvåking:
Avhengig av risikonivået kan HN kreve tett tilsyn eller overvåking for å sikre deres sikkerhet. Dette kan innebære regelmessige innsjekkinger, telefonsamtaler eller hjemmebesøk fra en helsepersonell eller støttearbeider.
Miljøendring:
Gjør nødvendige modifikasjoner på HNs miljø for å minimere potensielle farer og fremme sikkerheten. Dette kan omfatte fjerning av skarpe gjenstander, sikring av vinduer og dører og installasjon av hjelpemidler for å forhindre fall eller skader.
Kriseintervensjon:
Utvikle en kriseintervensjonsplan som skisserer trinnene som skal tas i tilfelle en nødsituasjon eller krisesituasjon. Denne planen bør inkludere kontaktinformasjon for nødetater, krisetelefoner og psykisk helsepersonell.
Ved å implementere disse prosedyrene kan helsepersonell bidra til å sikre sikkerheten og velværet til HNs samtidig som de ivaretar deres medisinske og psykologiske behov.