1. Kortsiktig ventilasjon (få timer til noen få dager):
Korttidsventilasjon brukes ofte til pasienter som trenger respirasjonsstøtte under eller umiddelbart etter en operasjon, traumatisk skade eller akutt respirasjonssvikt. I slike tilfeller kan pasienten trenge ventilasjon i noen timer eller opptil flere dager til tilstanden bedres, og de kan puste selvstendig.
2. Ventilasjon på mellomlang sikt (flere dager til noen få uker):
Ventilasjon på mellomlang sikt kan være nødvendig for pasienter med mer alvorlige luftveislidelser, slik som akutt respiratorisk distress syndrom (ARDS), lungebetennelse eller forverring av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). I disse tilfellene kan pasienten trenge ventilatorstøtte i flere dager til noen uker mens de mottar behandling og lar lungene komme seg.
3. Langsiktig ventilasjon (måneder til år):
Langtidsventilasjon er vanligvis reservert for pasienter med kroniske eller alvorlige luftveislidelser som krever kontinuerlig respiratorstøtte over en lengre periode. Disse tilstandene kan omfatte nevromuskulære lidelser, ryggmargsskader eller avanserte stadier av kroniske luftveissykdommer. Langtidsventilasjon kan vare i måneder eller til og med år og kan kreve spesialisert omsorg og støtte.
Det er viktig å merke seg at varigheten av respiratorstøtten er svært individualisert og avhenger av pasientens respons på behandlingen, underliggende medisinske tilstander og generell fremgang i utvinningen. Beslutningen om å starte eller avbryte respiratorstøtte tas av det medisinske teamet basert på nøye overvåking og vurdering av pasientens tilstand.