– Utdanningsveiledning dukket opp som et behov for å hjelpe studenter med å navigere i den økende kompleksiteten til utdanningsalternativer og karriereveier.
- Horace Mann, Henry Barnard og Francis Wayland var innflytelsesrike skikkelser i å ta til orde for pedagogisk veiledning.
2. Yrkesveiledningsbevegelsen (slutt på 1800-tallet – tidlig på 1900-tallet)
- Yrkesveiledningsbevegelsen fokuserte på å hjelpe enkeltpersoner å velge passende karrierer basert på deres interesser, evner og muligheter.
- Frank Parsons, ansett som «faderen til yrkesveiledning», etablerte det første yrkesbyrået i Boston i 1908.
3. Mental Hygiene Movement (tidlig på 1900-tallet)
– Den mentalhygienebevegelsen la vekt på betydningen av psykisk helse og følelsesmessig velvære i elevenes generelle utvikling.
– Clifford Beers sin bok «A Mind That Found Itself» (1908) fremhevet behovet for psykisk helsestøtte i skolen og samfunnet.
4. Barneveiledningsbevegelsen (1920-1930-tallet)
– Barneveiledningsbevegelsen hadde som mål å gi et helhetlig tilbud til barn med følelsesmessige og atferdsmessige problemer.
- Barneveiledningsklinikker ble etablert for å tilby psykologisk testing, rådgivning og foreldreutdanning.
5. Ikke-direktiv rådgivning (1940-tallet)
- Carl Rogers utviklet den ikke-direktive rådgivningstilnærmingen, som la vekt på klientens selvaktualisering og vekstevne.
- Ikke-direktiv rådgivning fokusert på aktiv lytting, empati og ubetinget positiv respekt.
6. Rådgivningspsykologi (1950-1960-tallet)
– Rådgivningspsykologi vokste frem som en distinkt disiplin, atskilt fra klinisk psykologi.
- The American Psychological Association (APA) anerkjente rådgivningspsykologi som en spesialitet i 1952.
7. Community Mental Health Movement (1960-tallet)
- Den psykiske helsebevegelsen i samfunnet hadde som mål å tilby psykiske helsetjenester til enkeltpersoner i deres egne lokalsamfunn.
- Senter for psykisk helse i samfunnet tilbød rådgivning, kriseintervensjon og oppsøkende programmer.
8. Flerkulturell rådgivning (1970-tallet – nåtid)
– Flerkulturell rådgivning vektlegger kulturell bevissthet og sensitivitet i rådgivningspraksis.
– Rådgivningspersonell begynte å gjenkjenne og adressere de unike behovene til ulike befolkninger.
9. Karriereutvikling (1970-årene)
– Karriereutvikling ble et betydelig fokus innen veiledning og rådgivning.
- Karriererådgivningsteorier, slik som Hollands RIASEC-modell, hjalp enkeltpersoner med å utforske karrieremuligheter basert på deres interesser og evner.
10. Skolerådgivning (1980-tallet – nåtid)
– Skolerådgivning ble en integrert del av utdanningssystemene.
- Skolerådgivere fokuserte på å tilby omfattende tjenester til studenter, inkludert faglig, personlig og sosial utviklingsstøtte.
11. Positiv psykologi (1990-tallet – nåtid)
– Positiv psykologi vektlegger styrker, motstandskraft og velvære i rådgivningspraksis.
– Rådgivningspersonell begynte å fokusere på å fremme positiv mental helse og oppblomstring hos enkeltpersoner.
12. Teknologi og nettrådgivning (2000-tallet – nåtid)
– Teknologi har i betydelig grad påvirket veilednings- og rådgivningspraksis.
– Nettbaserte rådgivnings-, e-terapi- og telerådgivningsplattformer dukket opp for å tilby tilgjengelige psykiske helsetjenester.
Gjennom historien har veiledning og rådgivning i Amerika utviklet seg for å møte endrede samfunnsbehov og fremskritt innen psykologisk forståelse. Feltet fortsetter å tilpasse seg og innovere for å gi omfattende støtte for enkeltpersoners personlige, utdannings- og karriereutvikling.
Managed Care
Hvilke tjenester tilbyr selskapet Candella?
Compounding Farmasøyt Job Description
Populære artikler
Hva regnes som personlige tjenester?
Hvilken kritisk rolle kan helsetjenestestøtte spille for å forme fremtidens driftsmiljø?
Hva er normativ kontroll over byråkratiet?
Hva kan en lege bestille for å hjelpe med diagnostisering av pasienten?
Hva er likhetene og forskjellene mellom personsentrert rådgivningstransaksjonsanalyse?