Om demens
Demens oppstår når en person ikke klarer å fullføre normale aktiviteter som å kle på seg og bade. Det påvirker også problemløsningsevner, forandrer personlighet og hindrer evnen til å kontrollere følelser. Demens gjør det vanskelig å huske og å kommunikere. Forskning har like vist at man kan kunne forsinkre eller til og med stoppe oppkomst av demens.
Hva du trenger
- Kosthold rikt på folsyre
- Mye fysisk aktivitet
- Utfordrende mentale aktiviteter
- Medisiner mot høyt blodtrykk (ved behov)
Forebyggende strategier
- Tren jevnlig. I 2007 rapporterte en online-utgave av «Neurology» en studie som viste at personer 65+ som trente minst 15 minutter daglig, hadde lavere risiko for demens. Trenging trengte ikke å være intensiv. Aktiviteter: gåtur, trappgåing, hagearbeid, lett tømrerarbeid, hus- og hagearbeid. Så lite som 15 minutter daglig senket vaskulær demens (nest mest vanlig etter Alzheimers).
- Tenkt positivt. Kraften i positiv tenkning spiller inn i å redusere demensrisiko. Depresjon kan akselerere hjernens alderingsprosess og har negativ innvirkning. Positive tanker fører til positive følelser, som er sunne for hjernen.
- Unngå stress. Hvis du har høyt blodtrykk, snakk med legen og lag plan for å redusere det. Hypertensjon kan øke demensrisiko.
- Spis riktig. Folsyre er en viktig næringstoff for å forhindre demens. Finnes primært i grønne grønnsaker og frukt. Det finnes også kosttilskudd. Folsyre senker homocysteinnivået; denne aminosyren, ved høye nivåer, er knyttet til Alzheimers. Noen studier er også gjort på kaffe og sjokolade. Det finnes planteforbindelser i kaffe som inneholder antioksidanter som beskytter celler mot skade. Studier pågår fortsatt.
- Vær mentalt aktiv. I 2003 rapporterte en studie i «New England Journal of Medicine» at jo mer mentalt stimulerende aktiviteter folk 75+ deltok i, desto lavere var risikoen for demens. Dette galdt for begge kjønn. Brettspill, kryssord, lesing og spilling av musikkinstrument rangerte høyt. Aktiviteter som skriving og deltakelse i gruppesessioner var mindre effektive. Også å være aktiv i ungdommen (mange fritidsaktiviteter) bidro til lavere demensrisiko. Større nettverk av nevrale tilknytninger fra intelligens og omfattende aktivitet gjør hjernen i stand til å tåle større hjerneskade før demens oppstår. Timer med TV-seing førte til økt demenspotensial.
Kombinasjon av fysisk aktivitet, positivitet, blodtrykkskontroll, folsykerik kosthold og mentalt utfordrende livsstil er beste forsvar mot demens.