1. Alder: Risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom øker med alderen. Det rammer oftest personer over 65 år, men tidlig debuterende Alzheimers kan forekomme hos personer så unge som 40-50 år.
2. Genetikk: Genetiske faktorer ser ut til å bidra til utviklingen av Alzheimers sykdom. Noen individer kan arve spesifikke genmutasjoner eller variasjoner som øker risikoen for å utvikle tilstanden. Den mest kjente av disse er APOE-e4-allelen, som er assosiert med økt risiko for å utvikle sent debuterende Alzheimers sykdom.
3. Hjerneendringer: Ved Alzheimers sykdom skjer det flere patologiske endringer i hjernen. Disse inkluderer dannelsen av amyloidplakk og tau-floker:
- Amyloidplakk: Amyloid-beta-proteiner akkumuleres og klumper seg sammen utenfor hjernecellene, og skaper amyloidplakk. Disse plakkene forstyrrer normal kommunikasjon mellom hjerneceller og kan føre til celleskade og dysfunksjon.
- Tau-floker (Neurofibrillære Tangles): Inne i hjerneceller blir et protein kalt tau unormalt og danner vridd fibre kjent som nevrofibrillære floker eller tau-floker. Disse flokene forstyrrer cellenes transportsystem og svekker nevronfunksjonen.
4. Andre risikofaktorer: Visse livsstilsfaktorer og helsemessige forhold har vært assosiert med økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom, inkludert:
- Hodeskader: Personer som har opplevd en alvorlig hodeskade kan ha høyere risiko for å utvikle Alzheimers sykdom.
- Hypertensjon (høyt blodtrykk): Godt kontrollert høyt blodtrykk, spesielt midt i livet, kan redusere risikoen for Alzheimers.
- Diabetes: Diabetes regnes som en risikofaktor for å utvikle Alzheimers sykdom, først og fremst når den behandles dårlig.
- Kardiovaskulære tilstander: Dårlig hjertehelse, kroniske hjertesykdommer og en stillesittende livsstil er alle knyttet til økt risiko for Alzheimers.
- Sosial isolasjon: Mangel på sosialt engasjement og mental stimulering har vært assosiert med en høyere risiko for Alzheimers sykdom.
Selv om det foreløpig ikke finnes noen kur for Alzheimers sykdom, kan medisiner og behandlinger bidra til å bremse utviklingen og lindre symptomene. Forskning pågår for å bedre forstå årsakene og mekanismene til sykdommen, samt finne mer effektive terapier for å stoppe eller reversere utviklingen.