Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Sosial engasjement hos autistiske småbarn: Humor, interaksjon og individ

Autismespekterforstyrrelse (ASF) inneholder heterogene sosiokommunikative profiler. Humor og "vise frem" er ikke utelukket; de manifesterer seg bare annerledes over spekteret.

Sosial motivasjonsvariabilitet

  • Sosialt motiverte undertype: Søker interaksjon, nyter delt latter, imiterer for å koble til, kan "opptre" for oppmerksomhet. Kan virke overdrevet intensivt eller påtrengende.
  • Sosialt distansert undertype: Begrenset initiering; foretrekker ensom lek; kan ikke dele glede.
  • Sosialt passiv: Aksepterer interaksjon men initierer ikke.
  • Sosialt aktiv men sær: Nærmer seg men med atypisk stil (monologer, skriptet humor, mismatched affekt).

Humor ved ASF

  • Kan foretrekke slapstick, visuelt eller ordleker over theory-of-mind vitser.
  • Ekolali/skript fra medier brukt humoristisk.
  • Latter kan være selvstimulerende eller reaktivt på interne signaler.
  • Delt latter (felles oppmerksomhet) dukker opp senere; predikerer bedre utfall.

Utviklingsmessig kontekst

  • Felles oppmerksomhet (peking, vise) typisk 9–12 mnd; forsinket/fraværende ved ASF.
  • Sosialt smil, respons på navn, kukusengasjement – tidlige markører.
  • Regresjon (tap av ferdigheter) i 20–30% rundt 15–24 mnd.

Støttende strategier

  • Følg barnets led; bli med i deres interesse (floor time).
  • Bruk visuelle støtte, sosiale historier for humorregler.
  • Tidlig intervensjon (ESDM, JASPER, PRT) rettet mot sosial motivasjon.
  • Nevromangfold-bekreftende: verdsett unikt uttrykk, ikke normalisering.

Hvert autistisk småbarn er unikt; "vise frem" eller søke latter kan være en del av deres sosiale repertoar.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt