Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Ødem: Mekanismer, årsaker og klinisk tilnærming til væskeoverlast

Hva er ødem?

Ødem er anormal akkumulasjon av væske i interstitielle rom (mellom cellene), som forårsaker vevsvullning, spenning og oppsvulming. Det speiler en forstyrrelse i Starlings krefter som styrer kapillær væskeutveksling.

Patofysiologi: Fire nøkkelmekanismer

MekanismePatofysiologiNøkkeleksempler
Økt kapillært hydrostatisk trykkPresser væske ut av kapillærerHjertesvikt (økt venøst trykk), venøs obstruksjon, volumoverlast
Redusert plasmatisk onkotisk trykkReduserer væskeretensjon i kärlHypoalbuminemi (nephrotisk syndrom, levercirrose, undernæring, protein-tapende enteropati)
Økt kapillær permeabilitetLekk endotell tillater proteinrik væske utInflammasjon (infeksjon, traume, forbrenninger), seps, anafylaksi, toksiner
Redusert lymphatisk dreneringSvekket retur av interstitiell væskeLymfatisk obstruksjon (kirurgi, strålebehandling, filariase, tumor), medfødt lymfødem

Viktigste kliniske etiologier

  1. Kardial: Hjertesvikt (bilateral avhengig ødem, økt JVP, ortopnø).
  2. Renale: Nephrotisk syndrom (periorbitalt, generalisert), akutt/kronisk nyresykdom (natriumretensjon).
  3. Hepatisk: Cirrose → hypoalbuminemi + portalt hypertensjon → ascites + nedre ekstremiteter ødem.
  4. Venøs: DVT (ensidig), kronisk venøs insuffisens (bilateral, verre kveld), kråkeårer.
  5. Lymfatisk: Lymfødem (post-mastektomi, filariase, medfødt).
  6. Medikamentell: CCB (amlodipin), NSAID, steroidar, gabapentin, TZD.
  7. Endokrin: Hypotyreose (myxedem), menstruasjon/graviditet (hormonell).
  8. Undernæring: Kwashiorkor (lavt albumin).

Klinisk vurdering

  • Fordeling: Avhengig (bein, korsbein) vs. periorbitalt vs. generalisert (anasarka).
  • Pitting vs. ikke-pitting: Pitting = kardial/renal/hepatisk/venøs; Ikke-pitting = lymfødem, myxedem.
  • Assosierte tegn: JVP, lunge-rakler, hepatomegali, ascites, proteinuri.

Behandlingsprinsipper

  1. Behandle den underliggende årsaken (diurese HF, erstatt albumin, antikoaguler DVT, kompresjon venøs/lymfødem).
  2. Sløyfediuretika (furosemid) for volumoverlast.
  3. Natriumrestriksjon (<2 g/dag).
  4. Kompresjonsterapi (gradientstrømper, bind) for venøs/lymfødem.
  5. Løfting av påvirkede ekstremiteter.
  6. Hudpleie for å forhindre skade, infeksjon.

Ødem er et tegn, ikke en diagnose. Å identifisere mekanismen retter målrettet terapi.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt