Vaskulær spasme – rask vaskulær kontraksjon av en skadet blodkars – er den umiddelbare, første linjes responsen på vaskulær skade. Det reduserer blodflyten til stedet, begrenser blødning mens trombocytpluggen og koagulasjonskaskaden aktiveres.
Nøkkelmiddelere for vaskulær spasme
- Tromboksan A₂ (TXA₂): En potent vaskokonstriktor frigitt fra aktivert trombocyt. Binder TP-reseptorer på vaskulær glatt muskel, utløser kontraksjon.
- Serotonin (5-HT): Frigitt fra trombocytens tette granuler. Forårsaker vaskokonstriksjon, spesielt i skadede kar, via 5-HT₂-reseptorer.
- Endotelinn-1: Produsert av skadede endoteleceller. Det er den mest potente kjente vaskokonstriktoren med varig virkning.
- Angiotensinn II: Både systemisk og lokal renin-angiotensinn-systemaktivering fører til AT₁-reseptor mediert vaskokonstriksjon.
- Vasopressin (ADH): Frigitt fra hypofysens bakre lopp som svar på hypotoni eller smerte. Virker via V₁-reseptorer for å kontrahere kar.
- Nevral refleks: Sympatisk aktivering via baroreceptor og smertebaner frigjør norepinefrin.
Fysiologisk rolle
- Reduserer karlumen → minsker blodflyt og trykk ved skadestedet.
- Eksponerer subendotelt kollagen → fremmer trombocytadrensjon og aktivering.
- Kjøper kritisk tid for trombocytplugdannelse og fibrin-generering.
- Varer typisk minutter til timer; overstyres av vaskodilatatorer (prostacyklin, oksidnitrikk) mens heling skjer.
Defekter i vaskulær spasme – som ved hereditær hemorragisk teleangiektasi eller von Willebrands sykdom – bidrar til blødningsdiathese, og understreker dens vitale rolle i hemostase.