1. Plasmavolum: Under trening gjennomgår kroppen væskeskift, noe som forårsaker en økning i plasmavolum. Dette betyr at samme mengde hemoglobin nå fordeles i et større blodvolum, noe som resulterer i en lavere hemoglobinkonsentrasjon.
2. Hemodilusjon: Anstrengende trening kan føre til nedbrytning av røde blodlegemer (hemolyse), noe som resulterer i frigjøring av hemoglobin til plasma. Denne prosessen, kjent som hemodilusjon, kan ytterligere bidra til en reduksjon i hemoglobinnivået.
3. Muskeloksygenekstraksjon: Under trening trekker muskler ut mer oksygen fra sirkulerende røde blodceller for å møte det økte energibehovet. Dette kan midlertidig redusere mengden oksygenbundet hemoglobin i blodet, noe som fører til lavere hemoglobinmetning.
4. Oksygendissosiasjon: Intens trening kan forårsake et skifte i oksygendissosiasjonskurven til hemoglobin. Dette betyr at hemoglobin frigjør oksygen lettere ved høyere oksygenspenninger, noe som resulterer i lavere hemoglobin oksygenmetning.
5. Miltsekvestrering: Milten, et organ som er involvert i å filtrere blod, kan midlertidig lagre røde blodlegemer under intens trening. Denne prosessen, kjent som miltsekvestrering, kan ytterligere bidra til en reduksjon i sirkulerende hemoglobinnivåer.
Det er viktig å merke seg at reduksjonen i hemoglobin etter trening vanligvis er forbigående. Når kroppen kommer seg etter det treningsinduserte stresset, går væskebalansen og hemoglobinnivået normalt tilbake i løpet av noen timer til dager. Men i tilfeller av overdreven eller langvarig trening, kan mer alvorlige og vedvarende endringer i hemoglobinnivået forekomme, noe som krever legehjelp.
Derfor bør individer være klar over sin hemoglobinstatus og overvåke eventuelle betydelige endringer, spesielt hvis de deltar i strenge treningsrutiner regelmessig.