Oliguri (<0,5 mL/kg/t) under blødning med fallende BT er en kompensatorisk fysiologisk respons for å bevare perfusjon til vitale organer (hjerne, hjerte, kranslagerkar). Det reflekterer integrerte nevrohormonelle og hemodynamiske mekanismer.
Sentrale patofysiologiske baner
1. Renin-Angiotensine-Aldosteron System (RAAS) Aktivering
- Redusert nyreperfusjonstrykk → juxtaglomerulære celler frigir renin.
- Angiotensine II: potent vaskokonstriksjon (↑ SVR, ↑ BT) + stimulerer aldosteron.
- Aldosteron: ↑ Na⁺/H₂O reabsorpsjon i samlingsrør → ↓ urinproduksjon, ↑ intravaskulært volum.
2. Sympatisk Nervesystem (SNS) Økning
- Baroreseptor utlasting (carotis sinus, aortaarc) → ↑ SNS utgang.
- Nyre afferente/efferente arteriell vaskokonstriksjon → ↓ nyreblodstrøm (RBF) → ↓ GFR.
- β₁-stimulering → ↑ reninfrisetting (forsterker RAAS).
3. Antidiuretisk Hormon (ADH / Vasopressin) Frigivelse
- Hypotensjon + ↑ plasmaosmolalitet (hemokonsentrasjon) → hypofysebaglapp frigir ADH.
- ADH → V₂ reseptorer på samlingsrørs principale celler → akvaporin-2 innsetting → ↑ vannreabsorpsjon → konsentrert, lavvolum urin.
- V₁ reseptorer → systemisk vaskokonstriksjon (støtter BT).
4. Redusert Glomerulær Filtrasjonsrate (GFR)
- GFR = Kf × (P_GC − P_BS − π_GC). Hypotensjon ↓ P_GC (glomerulært kapillærtrykk).
- Afferent > efferent konstriksjon (SNS, Ang II) ↓ filtrasjonsfraksjon.
- Resultat: ↓ filtratdannelse → ↓ urinproduksjon.
5. Tubulær skade (Myoglobinuri / Iskemisk ATN)
- Alvorlig/varig hypotensjon → nyreiskemi → akutt tubulær nekrose (ATN).
- Rhabdomyolyse (knusningsskade, langvarig kompresjon) → myoglobin → heme-proteinkaster → tubulær toksisitet + obstruksjon.
- Konverterer funksjonell oliguri (prerenal) til intrinsisk AKI.
Klinisk betydning
- Prerenal fysiologi: Først reversibel med volumresusitasjon.
- Overgang til AKI: Hvis hypoperfusjon varer >2 timer, utvikles iskemisk ATN.
- Overvåking: Urinproduksjon, FeNa, urinmikroskopi, seriell kreatinin, biomarkører (NGAL, KIM-1).
- Behandling: Rask volumgjenopprettelse (krystalloider, blodprodukter), vaskopressorer hvis nødvendig, unngå nefrotoksiner, nyredosere legemidler.
Oliguri i sjokk er adaptiv initielt, patologisk hvis langvarig. Tidlig gjenkjenning og agressiv resusitasjon forhindrer irreversibel nyreskade.