1. Plasmafraksjonering:
- Drew utviklet en teknikk kjent som plasmafraksjonering, hvor han separerte fullblod i dets komponenter, inkludert plasma, røde blodceller og blodplater.
– Ved å fjerne plasmaet, som inneholder koagulasjonsfaktorer og andre proteiner, kunne de røde blodcellene suspenderes i en passende løsning, noe som forlenger lagringstiden betydelig.
2. Bruk av antikoagulantia:
– Drew eksperimenterte med ulike antikoagulantia for å hindre at blodet koagulerer under lagring. Han fant at natriumsitrat var effektivt for å bevare levedyktigheten til røde blodceller i lengre perioder.
3. Lagring med kontrollert temperatur:
– Drew anerkjente viktigheten av å opprettholde en riktig temperatur for blodlagring. Han slo fast at å lagre blod ved en temperatur like over frysepunktet (4 grader Celsius) kunne bevare det i flere dager.
4. Sterile innsamlings- og lagringsteknikker:
– Drew understreket viktigheten av sterile teknikker under blodinnsamling og lagring for å forhindre bakteriell kontaminering. Han implementerte protokoller for å sikre at blod ble samlet ved hjelp av sterilisert utstyr og lagret i sterile beholdere.
5. Utvikling av blodbanksystemet:
– Drew spilte en avgjørende rolle i å skape det første blodbanksystemet, opprinnelig kjent som «Blood for Britain»-prosjektet under andre verdenskrig. Dette systemet tillot innsamling, lagring og distribusjon av blod til medisinske fasiliteter, og reddet mange liv.
6. Utdanning og opplæring:
- Drew engasjerte seg aktivt i å utdanne medisinsk personell om blodbank og transfusjonsteknikker. Han forfattet manualer, gjennomførte workshops og utviklet opplæringsprogrammer for å sikre at medisinsk fagpersonell hadde den nødvendige kunnskapen og ferdighetene til å håndtere blodoverføringer trygt og effektivt.
Ved å være banebrytende for disse metodene ga Charles Drew betydelige bidrag til utviklingen av moderne blodbankpraksis, noe som gjorde blodoverføringer tryggere og mer effektive, og reddet til slutt millioner av liv.