1. Faktorerstatningsterapi: Dette er den primære behandlingen for hemofili og innebærer å erstatte den mangelfulle koagulasjonsfaktoren i blodet. Faktorkonsentrater, som er avledet fra humant plasma eller produsert gjennom rekombinant DNA-teknologi, infunderes intravenøst for å øke nivået av den manglende koagulasjonsfaktoren og stoppe blødning.
2. Desmopressin (DDAVP): Denne medisinen brukes til personer med mild hemofili A eller von Willebrands sykdom. Desmopressin stimulerer frigjøringen av von Willebrand-faktor og koagulasjonsfaktor VIII fra kroppens lagringssteder, øker midlertidig nivåene i blodet og fremmer koageldannelse.
3. Aktiverte protrombinkomplekskonsentrater (aPCCs): Dette er koagulasjonsfaktorkonsentrater som inneholder flere koagulasjonsfaktorer, inkludert faktor II, VII, IX og X. De brukes i visse situasjoner når faktorerstatningsterapi ikke er effektiv eller kontraindisert, for eksempel hos personer med hemmere (antistoffer som forhindrer koagulasjonsfaktorer) fra å fungere som den skal).
4. Rekombinant faktor VIIa (rFVIIa): Dette er en genetisk konstruert form for koagulasjonsfaktor VII som kan brukes hos personer med hemofili A eller B som har utviklet inhibitorer. Den omgår den normale koaguleringskaskaden og aktiverer faktor X direkte for å fremme koageldannelse.
5. Emicizumab (Hemlibra): Dette er et monoklonalt antistoffmedisin som brukes for å forhindre blødningsepisoder hos personer med hemofili A. Det virker ved å etterligne funksjonen til koagulasjonsfaktor VIII, fremme koageldannelse og redusere risikoen for blødning.
6. Fitusiran (Hemgenix): Fitusiran er et RNA-interferens (RNAi) terapeutisk middel som brukes mot hemofili A. Det virker ved å målrette og dempe produksjonen av antitrombin, et naturlig antikoagulerende protein i kroppen, og øker dermed aktiviteten til koagulasjonsfaktorer.
Det er viktig å merke seg at den spesifikke medisinen som brukes og behandlingsplanen kan variere avhengig av individets tilstand, alvorlighetsgraden av hemofili og respons på terapi. Konsultasjon med en helsepersonell er nødvendig for å finne de mest passende behandlingsalternativene og overvåke deres effektivitet.