Hva er forskjellen mellom en vanlig blodoverføring eller å motta plasma?

En vanlig blodoverføring involverer transfusjon av fullblod eller spesifikke blodkomponenter (som røde blodlegemer, plasma eller blodplater) inn i en pasients blodomløp. Det brukes vanligvis til å behandle tilstander som anemi, blodtap eller visse blodsykdommer.

Plasma , på den annen side, er den flytende komponenten i blod som utgjør omtrent 55 % av volumet. Den inneholder ulike proteiner, elektrolytter, hormoner og andre stoffer som er essensielle for å opprettholde væskebalansen, transportere næringsstoffer og avfallsstoffer og støtte immunforsvaret.

I noen tilfeller kan en person motta plasmatransfusjon i stedet for fullblodoverføring. Plasmatransfusjoner brukes først og fremst til å erstatte manglende eller mangelfulle koagulasjonsfaktorer hos personer med blødningsforstyrrelser, som hemofili eller von Willebrands sykdom. Plasma kan også gis for å behandle immundefekter eller for å gi midlertidig støtte til kritisk syke pasienter med alvorlige brannskader, traumer eller sepsis.

Her er de viktigste forskjellene mellom en vanlig blodoverføring og å motta plasma:

1. Komponenter transfundert :En vanlig blodoverføring innebærer transfusjon av fullblod eller spesifikke blodkomponenter som røde blodceller, blodplater eller plasma, avhengig av pasientens behov. Plasmatransfusjon innebærer spesifikt transfusjon av bare plasmakomponenten i blod.

2. Formål :Regelmessige blodoverføringer brukes til å behandle ulike tilstander, inkludert anemi, blodtap eller visse blodsykdommer. Plasmatransfusjoner brukes først og fremst for å erstatte manglende koagulasjonsfaktorer ved blødningsforstyrrelser eller for å gi støtte ved kritiske sykdommer der væske- og proteinbalanse er avgjørende.

3. Pasientgrupper :Regelmessige blodoverføringer gis vanligvis til pasienter med tilstander som påvirker røde blodceller (anemi), blodplater (trombocytopeni) eller totalt blodvolum (hypovolemi). Plasmatransfusjoner brukes først og fremst til personer med blødningsforstyrrelser eller visse immundefekter.

4. Frekvens og varighet :Regelmessige blodoverføringer kan gis én gang eller gjentatte ganger, avhengig av pasientens tilstand og behov for spesifikke blodkomponenter. Plasmatransfusjoner gis vanligvis som engangs- eller korttidsinfusjoner, etter behov, basert på pasientens koagulasjonsstatus eller væskebehov.

5. Risikoer og hensyn :Både vanlige blodtransfusjoner og plasmatransfusjoner medfører visse risikoer, for eksempel transfusjonsrelaterte infeksjoner, allergiske reaksjoner eller væskeoverbelastning. Transfusjonsbeslutninger bør tas av en kvalifisert medisinsk fagperson basert på pasientens individuelle omstendigheter og behov.

Det er viktig å merke seg at den spesifikke typen transfusjonsterapi som anbefales for en bestemt pasient avhenger av deres underliggende medisinske tilstand, og helsepersonell vurderer disse faktorene nøye for å bestemme den mest passende behandlingstilnærmingen.