Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Blodfortynnende midler og atherosklerose: Hvordan antikoagulantia reduserer risiko

Rolle av antitrombotisk terapi ved atherosklerose

Aterosklerose fortrenner artører med plakk. Ruptur eksponerer trombogent kjern → trombocytadhæsjon → trombose → akutt koronarsyndrom (AKS) eller hjerneslag. Antitrombotika tar sikte på denne kaskaden.

Antitrombocyter (førstevalg for arteriell sykdom)

  • Acetylsalicylsyre (75–100 mg): Irreversibel COX-1-hæmning → ↓TXA₂. Primærforebygging: selektiv (ASCVD risiko >10 %/10år, alder 40–70). Sekundærforebygging: uendelig post-MI/stent/PAD/hjerneslag.
  • P2Y₁₂-hemmere (Klopidogrel, Tikagrelor, Prasugrel): ADP-reseptorblokkade. Dual antitrombocytterapi (DAPT) post-AKS/stent (6–12 mnd).

Antikoagulantia (for forhørsflimmer, VTE, mekaniske klaffer)

  • DOAC-er (apiksaban, rivaroksaban, dabigatran, edoksaban) — foretrukket over warfarin for ikke-klapp forhørsflimmer.
  • Ikke rutine for stabil atherosklerose alene.

Mekanismer for nytte

  1. Forhindre trombose på rupturt plakk: ↓MI, hjerneslag.
  2. Forbedre mikrosirkulasjon: ↓blodviskositet → ↑perfusjon.
  3. Anti-inflammatorisk (Acetylsalicylsyre): ↓CRP, ↓plakkprogresjon (modest).
  4. Plakkstabilisering: Noen bevis for statin+acetylsalicylsyre-synergi.

Risikoer

  • Blødning (GI, intrakraniell) — risiko øker med alder, H. pylori, NSAID-er, steroider, antikoagulant kombinasjon.
  • Vurder HAS-BLED (antikoagulantia) eller acetylsalicylsyre-spesifikke skår.

Ikke et erstatningsmiddel for risikofaktorkontroll

Statiner, BT-kontroll, diabetesstyring, røykeslutt, motion, middelhavskost forblir fundamentale. Antitrombotika behandler trombotiske komplikasjoner, ikke plakken selv.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt