PAP-testen (servikalsytologi) er en screeningtest – ikke en diagnostisk test for alle gynekologiske tilstander. Å forstå omfanget og begrensningene forhindrer forvirring og sikrer riktig oppfølging.
Hva er en PAP-test?
Innsamling av avskilte celler fra sivervens transformasjonssone (ektocervix + endocervix) for å oppdage forgjerdemaligne endringer (servikalt intraepitelialt neoplasi/CIN) og livmorhalskreft.
Prosedyre
- Spekuluminnsetting for visualisering av livmorhals.
- Provetaking: spatel (ektocervix) + cytobrush (endocervix) → væskebasert sytologivial (ThinPrep, SurePath) eller konvensjonelt objektglass.
- HPV-kotesting fra samme vial per retningslinjer.
Hva en PAP-test IKKE undersøker
- Blodprøver (ingen blodprøvetaking)
- Livmor- eller eggstokkpatologi (krever ultralyd, CA-125, endometrial biopsi)
- Kjønnsoverførbare infeksjoner (separate NAAT-svaber for chlamydia, gonoré, trichomonas, HSV)
- Svangerskap (separat hCG-test)
Nåværende amerikanske screeningretningslinjer (USPSTF/ACOG)
- 21–29 år: Sytologi alene hvert 3. år.
- 30–65 år: Sytologi + HPV-kotesting hvert 5. år (foretrukket), sytologi alene hvert 3. år, eller HPV alene hvert 5. år.
- >65 år: Slutt hvis tilstrekkelig tidligere screening (3 påfølgende negative sytologier eller 2 negative kotester innen 10 år) og ingen CIN2+ historie.
- Post-hysterektomi: Ingen screening hvis livmorhals fjernet og ingen CIN2+ historie.
Resultatkategorier og håndtering
- Normal (NILM – Negativt for intraepitelial leon eller malignitet)
- Anormal: ASC-US, LSIL, HSIL, ASC-H, AGC
- HPV positiv/negativ (hvis kotestet)
- Håndtering per ASCCP risikobaserte retningslinjer (ikke bare resultatkategori)
PAP-testen er et målrettet livmorhalskreft-screeningsverktøy – kraftfullt for sitt formål, men ikke en omfattende gynekologisk undersøkelse. Kjenn hva den dekker og ikke dekker.