Hvis monocytttallet i blodet er lavt (en tilstand kjent som monocytopeni) eller hvis de ikke er tilstede i det hele tatt (en tilstand kjent som monocytopeni), kan kroppens evne til å bekjempe infeksjoner bli alvorlig svekket. Dette kan føre til en rekke helseproblemer, inkludert:
* Økt risiko for infeksjon
* Forsinket tilheling av sår
* Økt alvorlighetsgrad av infeksjoner
* Utvikling av autoimmune sykdommer
* Kreft
Et lavt antall monocytter kan være forårsaket av en rekke faktorer, inkludert:
* Visse medisiner, som kjemoterapi og kortikosteroider
* Strålebehandling
* Benmargslidelser, som leukemi og aplastisk anemi
* Infeksjoner, som HIV og tuberkulose
* Autoimmune sykdommer, som lupus og revmatoid artritt
* Splenomegali (forstørret milt)
* Leversykdom
Hvis du har lavt antall monocytter, vil legen din sannsynligvis bestille ytterligere tester for å bestemme årsaken og anbefale behandling. Behandling for lavt antall monocytter innebærer vanligvis å adressere den underliggende årsaken. I noen tilfeller kan blodtransfusjoner eller benmargstransplantasjoner være nødvendig for å gjenopprette monocytttallet til normale nivåer.
Monocytter er den største typen hvite blodlegemer. De er typisk 12-20 mikrometer i diameter og har en bønneformet kjerne. Monocytter er svært fagocytiske, noe som betyr at de er i stand til å oppsluke og ødelegge fremmede partikler og rusk. De spiller også en viktig rolle i den inflammatoriske responsen, og frigjør cytokiner og andre inflammatoriske mediatorer som hjelper til med å rekruttere andre immunceller til stedet for infeksjon eller skade.
Monocytter produseres i benmargen og sirkulerer deretter i blodet i ca. 8-12 timer. De migrerer deretter inn i vev, hvor de differensierer til makrofager og dendrittiske celler. Makrofager er store fagocytiske celler som finnes i alle vev i kroppen. De spiller en avgjørende rolle i immunresponsen, oppsluker og ødelegger fremmede partikler og rusk, samt skadede eller infiserte celler. Dendritiske celler er spesialiserte antigenpresenterende celler som spiller en nøkkelrolle i aktiveringen av den adaptive immunresponsen.