Her er grunnen til at spontane brudd kan oppstå hos personer med hyperparatyreoidisme:
1. Tap av bentetthet:
- PTH regulerer benmetabolismen ved å fremme benresorpsjon (nedbrytning av gammelt benvev) og hemme bendannelse.
- Ved hyperparatyreoidisme fører for høye PTH-nivåer til ubalanse i beinremodellering, noe som favoriserer resorpsjon fremfor dannelse. Dette resulterer i et netto tap av beinmasse og redusert bentetthet, noe som gjør beinene svakere og mer utsatt for brudd.
2. Endret beinmikroarkitektur:
- PTH påvirker den strukturelle sammensetningen av beinvev.
- Det forstyrrer det normale arrangementet av kollagen og mineralkomponenter i benmatrisen, noe som fører til utvikling av svakere, sprøere benvev.
– Endringene i beinmikroarkitekturen øker risikoen for brudd ytterligere.
3. Økt benskjørhet:
- Hyperparatyreose gir ubalanse i nivåene av kalsium og fosfat i kroppen.
- Høye PTH-nivåer fremmer økt urinutskillelse av fosfat, noe som resulterer i hypofosfatemi (lave fosfatnivåer).
- Denne kombinasjonen av hyperkalsemi (høye kalsiumnivåer) og hypofosfatemi kompromitterer benmineraliseringen ytterligere og svekker beinvevet, noe som bidrar til risikoen for brudd.
4. Bencystedannelse:
- I noen tilfeller av alvorlig hyperparatyreoidisme kan overdreven PTH føre til dannelse av bencyster eller brune svulster.
– Dette er lokaliserte områder med beinødeleggelse og erstatning av fibrøst vev.
- Cystedannelse svekker beinstrukturen, noe som gjør den mer utsatt for patologiske brudd.
Det er viktig å merke seg at ikke alle personer med hyperparathyroidisme vil oppleve spontane brudd. Tilstedeværelsen av denne tilstanden øker imidlertid risikoen betydelig, noe som gjør tidlig diagnose og riktig behandling avgjørende for å forhindre brudd og opprettholde beinhelsen.