Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Hvilke typer materialer eller prosedyrer brukes for ekstern fiksering av et brudd?

Materialer brukt til ekstern fiksering av frakturer:

1. Metallstenger eller pinner:

- Rustfritt stål: Mest vanlig materiale for eksterne fiksatorer. Sterk og slitesterk, men kan forårsake hudirritasjon og korrosjon over tid.

- Titan: Lettere og mer biokompatibel enn rustfritt stål. Mindre sannsynlighet for å forårsake hudirritasjon og korrosjon.

- Karbonfiber: Lett og radiolucent (blokkerer ikke røntgenstråler). Brukes ofte til midlertidig fiksering.

2. Skruer:

- Rustfritt stål: Mest vanlig materiale for utvendige festeskruer.

- Titan: Lettere og mer biokompatibel enn rustfritt stål.

- Polyaksiale skruer: Tillat justering av skruevinkelen etter innsetting, noe som kan være nyttig ved komplekse brudd.

3. Klemmer:

- Rustfritt stål: Mest vanlig materiale for utvendige fikseringsklemmer.

- Titan: Lettere og mer biokompatibel enn rustfritt stål.

- Polyaksiale klemmer: Tillat justering av vinkelen mellom to stenger, noe som kan være nyttig for komplekse brudd.

4. Bensement:

- Polymetylmetakrylat (PMMA): Mest brukte beinsement. Gir sterk fiksering, men kan være vanskelig å fjerne.

- kalsiumfosfatsement: Alternativ til PMMA som er mer biokompatibel og lettere å fjerne.

5. Beskyttelse av mykt vev:**

- Polstring: Brukes til å beskytte huden og bløtvevet rundt bruddstedet fra den eksterne fiksatoren.

- Styrker: Brukes til å støtte og stabilisere bruddstedet.

Prosedyrer brukt for ekstern fiksering av frakturer:

1. Lukket reduksjon:

- Ikke-kirurgisk prosedyre der bruddet manipuleres tilbake på plass uten å lage et snitt.

- Ekstern fiksator påføres deretter for å holde bruddet på plass.

2. Åpen reduksjon og intern fiksering (ORIF):

- Kirurgisk inngrep der det lages et snitt for å få tilgang til bruddstedet.

- Frakturfragmenter justeres deretter og holdes på plass med skruer, plater eller spiker.

- Ekstern fiksator kan brukes for å gi ekstra støtte og stabilitet.

3. Ekstern fiksering alene:

- I noen tilfeller kan ekstern fiksering brukes alene uten intern fiksering.

– Dette gjøres ofte ved komplekse brudd eller ved brudd hos pasienter som ikke er gode operasjonskandidater.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt